Senja kommune, forvaltningsloven og asfalt – et politisk og administrativt havari?

Industri er viktig for sysselsetting og verdiskapning i enhver kommune. Det er likevel noen typer industri som er uheldig å plassere tett opp mot boliger og friområder. Asfaltverk er en type industri som kan få store uheldige konsekvenser for omliggende bebyggelse. Det er faktisk så godt kjent at nasjonalt er det lagt inn egne bestemmelser i forurensningsforskriften.

Støy, støv og lukt er noen utfordringer som en vet er vanskelig å forhindre. Til tross for dette så har vi i Senja kommune fått et vaskekte asfaltverk, nærmeste midt i hagene til bebyggelsen i Finnfjord.

Jeg noterer meg at ordfører og administrasjonssjef i disse dager, antakeligvis med god hjelp fra kommunikasjonsrådgiver, er aktiv med å fronte asfalteringen som positivt på sosiale medier. Til dere som kan være fristet til å tillegge meg meninger jeg ikke har, jeg vil umiddelbart avklare følgende:

Ja til asfaltering av veier i Senja kommune! Jeg er ikke imot gode og trygge veier, det må for øvrig være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Positive effekter oppveier ikke for manglende oppfølging av politiske føringer, overordnede planer og grunnleggende regler i forvaltningsloven.

Det er fullt mulig å produsere asfalt uten at det må gå på bekostning av hensyn til eksisterende boligbebyggelse, dette har vært gjort i mange år. Det krever for øvrig en proaktiv arealplanlegging. Da Senja kommune har vært noe utydelig i sin kommunikasjon tilknyttet saksgang i media så har jeg forsøkt å lage en kort oppsummering av saken:

• Juni 2022: Første formelle varsel om etablering til Senja kommune.

• November 2022: Brev fra miljørådgiver i Senja kommune til Statsforvalter hvor det ble informert om at det var regulert inn et friområde tett opp til området.

• Februar 2023: Veidekke leverte søknad om dispensasjon fra reguleringsplan til Senja kommune.

• Februar 2022-mai 2023: Uenighet om avstandsmålinger etter klager fra naboer, veidekke har besvart disse med å gjentatte ganger feilinformere om avstand.

• Mai 2023: Undertegnede leverte en felles klage til Senja kommune og statsforvalter hvor jeg blant annet dokumenterte at faktisk avstand til nærmeste bolig er betydelig kortere enn 200 meter. Jeg viste videre til mulig motstrid mellom reguleringsplan og gjeldene etablering. Denne klagen har samtlige gruppeledere samt UFS fått kopi av.

• 8. juni 2023: Møte mellom undertegnede og planavdeling i Senja kommune. Av referatet fremgår det blant annet at plan- og bygningsloven er en «ja» lov og at det er vedtatt regulerings- og bebyggelsesplan som skal legges til grunn i all byggesaksbehandling. Samtidig presiseres det at: Gjeldende bebyggelsesplan BP 12 inneholder noe generelle planbestemmelser som sier at «støyende virksomhet» og «farlig industri» ikke er tillatt innenfor industriområdet. Disse bestemmelsene er for generell, og de gir dermed ikke juridisk grunnlag for byggesaksbehandlingen (kan ikke håndheves).

• 16. juni 2023: Senja kommune returnerte dispensasjonssøknad uten å behandle den.

For å oppsummere, så er dagens status følgende: Etter 16. juni har jeg ikke hørt noe som helst fra Senja kommune. Klage oversendt kommunen i mai 2023 er fortsatt ikke besvart, oppfølgingsspørsmål sendt inn i slutten av juni er heller ikke besvart. Det er sendt inn to purringer uten at dette har hjulpet.

Det må også nevnes at Veidekke i juli forsøkte å få nærmeste bolig til å signere en godkjenning tilknyttet drift til tross for at avstanden er for kort. Dette kan ikke tolkes som noe annet enn et forsøk på å omgå forurensningsforskriften. For dere som tenker at dette bare er klaging og surk fra innbyggerne tilknyttet området så er saksnummer 2022/4262 og 2023/1352 hos Senja kommune, 2022/6238 hos statsforvalter.

Saken gjør at jeg som innbygger sitter igjen med en rekke spørsmål, herunder:

• Hva hendte med innbyggernes rettssikkerhet?

• Står Finnfjord industriområde de facto uregulert?

• Hvor blir det av hensynet til boligbebyggelse i kommunens vurderinger?

• Hva hendte med politiske føringer?

«I politikken er bevisst hukommelsestap et middel for å overleve».

Sitatet stammer fra Hans Maier, en tysk vitenskapsmann og politiker. Det kan fremstå som om dette tidvis kan beskrive prosessene i Senja kommune. Kollektivt hukommelsestap virker sentralt i nåværende prosess og jeg tenker det kan være greit å nevne noen sentrale momenter tilknyttet dette. Det fremgår av overordnet planstrategi for arealplan, KST sak 70/2022 kapittel 5 at:

«All planlegging av fysiske omgivelser må ha som mål å bidra til god folkehelse. Fravær av skadelig støy, muligheter for rekreasjons/turmuligheter, tjenestetilbud i nærheten/gangavstand og trafikksikkerhet er forhold som er viktig for folkehelsa, jfr. Kommunens satsingsområde: Et godt sted å leve hele livet.»

Når det nå er iverksatt drift med betydelige støy, støv og luktproblematikk midt i et friområde og tett opp mot eksisterende boligbebyggelse så virker politiske beslutninger lite verdt. Dette underbygges videre av administrasjonssjefens uttalelser til Senja 24/7 den 28. august hvor det fremgår at Senja kommune har invitert veidekke til å etablere seg på gjeldende område.

Jeg har tidligere snakket med en politiker i Senja kommune hvor kommuneplanens samfunnsdel ble beskrevet som overordnet pjatt, dette trodde jeg for øvrig var en ment som en spøk. Men dagens situasjon tilsier kanskje at dette gjenspeiler holdningene politiske nivå har til det kommunale plansystemet?

Det fremgår videre av kommuneplanens samfunnsdel 2020 – 2032, under temaet «Senjasamfunnet bygger på bærekraft» at mål 1 skal nås gjennom: «Oppfølging av kommunens ansvar som plan- og bygningsmyndighet når det gjelder sikring av bygg og anlegg som er til fare for omgivelsene».

Administrasjonssjef i Senja kommune uttalte 28. august 2023 til Senja 24/7 at «vi har et industriområde i Finnfjord, sånn er det». Videre ble det uttalt at «Det som gjelder forurensning er det Statsforvalteren som behandler, ikke kommunen». Forurensning er en samlebetegnelse som blant annet innefatter støy.

Sist jeg sjekket så er blant annet støy omtalt i en rekke kommuneplaner i Senja kommune, disse er videre politisk besluttet. Uttalelsen om at kommunen ikke har ansvar for å sikre vurderinger rundt forurensning er således regelrett sprøyt, med mindre administrasjonssjefen mener at politisk besluttede dokumenter ikke er førende for administrasjonen?

Et annet svært problematisk aspekt ved gjeldende sak er det forvaltningsmessige. Senja kommune har tilsynelatende benyttet alle triks i boka for å legge lokk på prosessen. Administrasjonen har ved mottatt dispensasjonssøknad og byggesøknad, ikke stilt krav til at boliger i området skulle varsles. Når fraværet av involvering likevel ikke fungerte og innbyggerne begynte å reagere så endret administrasjonen taktikk.

Nå bedrives direkte trenering av klageprosesser og forsøk på dialog. Formelle klager, bekymringer og spørsmål fra innbyggere har ikke blitt besvart på flere måneder til tross for gjentatte purringer. Dette medfører at innbyggerne i Finnfjord blir låst i et rettssikkerhetsløst vakuum.

Da dialogen med administrasjonen har vært nytteløst er vi flere innbyggere som har forsøkt å fremme bekymringer til politisk nivå. «Vi skal gjennom et aktivt lokaldemokrati sørge for at alle har muligheten til å bli hørt. Alle lokalsamfunn skal ivaretas». Dette er et punkt hentet fra forord til kommuneplanens samfunnsdel, det virker for øvrig fjernt i gjeldende sak.

Det er pr. dags dato kun ett parti som har besvart min henvendelse fra mai 2023 og det er SV. Øvrige partier har verken bekreftet mottak, eller besvart bekymringen. Jeg vet ikke helt hva stillheten fra politiske nivå i kommunen skal tolkes som, arroganse eller manglende interesse?

Siden vi er en kommune med fantastiske naturområder så tenker jeg at en analogi tilknyttet tur og friluft kan være passende. Til politikerne i Senja kommune: La oss ta utgangspunkt i føringer i overordnet planverk og sette dette opp mot gjeldende sak. Om vi da skal ta ut kurs på kompasset, føler dere at vi er på vei i riktig retning? I denne sammenheng drister jeg meg til å lure inn ett siste sitat, denne gangen fra den franske forfatteren og humoristen Pierre Daninos:

«Strutsen er det eneste dyret som har en offisielt anerkjent sans for politikk».

I denne saken virker det som om politisk nivå til tross for gjentatte bekymringer fra beboere i område har valgt å kjøre hodet godt ned i asfalten. Om det faktiske er slik at det politiske flertallet i kommunen tenker at industrien skal prioriteres over hensynet til eksisterende bebyggelse og egne innbyggere, da utfordrer jeg dere som politikere til å bekrefte dette klart og tydelig i det offentlige rom.

Da vil vi som innbyggere i alle fall vite at kommuneplaner og andre overordnede dokumenter er å regne som «overordnet pjatt» og at vi ikke skal vektlegge disse nevneverdig. Dette vil være særlig viktig for fremtidige innbyggere som vurderer å bosette seg i kommunen, de kan da styre unna.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at jeg har stor respekt for den gruppen mennesker som velger å benytte sin fritid til å fremme viktige saker for oss andre gjennom lokalpolitisk arbeid. Jeg har også full forståelse for at hverdagen som kommunepolitikker kan være utfordrende med stor arbeidsmengde. Dere har en rekke saker som skal vurderes og en rekke ulike hensyn som skal avveies.

Jeg tenker likevel at dette er et tema som må løftes. Dette handler om mer enn ett enkelt asfaltverk, det handler om langsiktige strategier og føringer for samfunnsutviklingen. Det handler om folkehelse, trivsel, bolyst og trygge boforhold. Det sentrale spørsmålet er hva vi som innbyggere i Senja kommune kan forvente i årene fremover. Jeg takker med dette for oppmerksomheten og avslutte med å utfordre det politiske nivået i Senja kommune til å besvare følgende:

Skal innbyggerne i Senja kommune for fremtiden innfinne seg med at industrien selv skal få legge rammene for fremtidig utbygging, på bekostning av trivsel, bolyst og folkehelse?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her