28. april 2020 offentliggjorde Riksrevisjonen rapporten «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst og - havfisket» (Dokument 3:6 (2019-2020). Det er en knusende dom som framkommer i rapporten: «Endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men har også utfordret viktige fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn».
Dette konklusjonen bygger blant annet på at kvotesystemet ikke fungerer (høye kvotepriser, færre innehavere av kvoter, øking i antall store fiskefartøyer), at det er blitt færre lokale fiskemottak, at fiskeriavhengige samfunn har fått langt mindre landinger av fisk, og at de endringer som har funnet sted i kvotesystemet ikke har vært tilstrekkelig konsekvensutredet.
Etter vårt syn kan alt dette uttrykkes i to engelske ord: «Money talks». Økonomisk fortjeneste hos redere i havfiskeflåta har trumfa nær sagt alle andre hensyn. Det har ført til store endringer og store utfordringer for kystfisket og kystsamfunnene. Som følge av denne svært kritiske rapporten har regjeringa bebuda ei ny melding, Kvotemelding II. Det var planlagt at denne skulle legges fram i Stortinget i vårsesjonen, men sikre kilder opplyser at dette nå er utsatt til over sommeren 2023.
En politikk som sikrer bosetning, ressursforvaltning, verdiskapning og gode kystsamfunn er vitalt; ikke bare for de kystsamfunnene dette gjelder, men for hele nasjonen
Vi ønsker, under slagordet :«Ta fisken tilbake til kysten», å fremme en politikk som kan reversere den negative utviklinga slik at kystfisket kan styrkes, at lokale mottak kan gjenåpnes, at leveringsplikt for havfiskeflåta innskjerpes , at kvoteprisene kan reduseres og at fiskeriavhengige lokalsamfunn langs kysten kan revitaliseres.
Dessuten mener vi at grunnrenteskatt på havfiskeflåten må innføres. Kystfisket og bearbeiding av fisken i anlegg langs kysten er en viktig, miljøvennlig og sirkulærøkonomisk måte for verdiskaping basert på utnyttelse av de naturlige fortrinn som de enorme ressursene i havet gir oss. Dessuten; i ei usikker geopolitisk tid som vi nå er inne i, er det viktigste forsvaret av landet at det er levedyktige samfunn i hele landet, og spesielt i de strategiske nordområdene.
En politikk som sikrer bosetning, ressursforvaltning, verdiskapning og gode kystsamfunn er vitalt; ikke bare for de kystsamfunnene dette gjelder, men for hele nasjonen. Vi frykter at den nye kvotemeldinga nå er utsatt fordi det kan bli ei vanskelig nøtt å knekke dersom dette spørsmålet skulle komme opp i valgkampen. Nettopp derfor mener vi at det er viktig at denne saken diskuteres i valgkampen, ny kvotemelding eller ikke. Det er et spørsmål som er avgjørende for kystsamfunnenes framtid.
Det er nylig blitt presentert en film som hyller Ottar Brox, forskeren og politikeren som framfor noen hevda at fisken best forvaltes ved å bli fiska som stor fisk av kystfiskere og tatt imot av lokale fiskemottak langs kysten, i stedet for å bli fanga som småfisk av store havgående fiskefartøy langt til havs og levert på helt andre steder.
Vi mener at dette standpunktet står seg godt den dag i dag. Både miljømessig, kvalitetsmessig og med tanke på de ringvirkninger dette kan gi til de mange lokalsamfunn i fjordene og langs kystlinja som i boka «The hitchhiker’s guide to the galaxy» er beskrevet som noe av det vakreste i verden, er det å foretrekke. Det bør også vises klart og tydelig i den nye kvotemeldinga når den kommer.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her