Nye tall fra Nav viser at antall unge på uføretrygd fortsetter å øke. Siden 2013 er antallet mer enn doblet, fra rundt 10.000 til 21.600, i aldersgruppen 18 til 29 år. Økninga har avtatt noe de siste par årene, men kurven skulle for lengst ha begynt å peke merkbart nedover.
Før valget i fjor kritiserte daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre med god grunn Solberg-regjeringen for manglende resultater på dette området. Nå må han ganske snart kunne påvise at en Ap-ledet regjering lykkes bedre med å snu trenden.
Å videreføre de løfterike tiltakene for å bremse frafallet i videregående skole er ett, men bare ett nødvendig grep. For her trengs det nytenkning og forsterket innsats på flere plan.
En viktig faktor i dette arbeidet er uførhet som har å gjøre med psykiske lidelser, og hvordan personer som sliter med dette kan få bedre innpass i et arbeidsliv med høye krav til effektivitet. I en reportasje i Aftenposten peker seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret på noen strategier for å senke terskelhøyden for personer som i dag er utestengt. Blant annet bør det legges enda bedre til rette for å kombinere lønn og trygd, slik det også er lagt opp til i neste års statsbudsjett med såkalt trygdejustert lønn på forsøksbasis.
Videre må kommunene gis ansvar for å tilrettelegge og sikre jobb til unge som faller utenfor, noe som varsles i Hurdalsplattformen. Og generelt bør arbeidsmarkedstiltakene utvides, i stedet for å reduseres, slik det foreslås i 2023-budsjettet. Nav har nøkkelrollen i den politikken som settes ut i livet. Samspillet mellom arbeids- og trygdeetaten var jo noe av selve grunnideen med Nav-reformen — for å styrke arbeidslinjen.
Den som måtte lure på hvorfor Norge har en større andel av befolkningen på uføretrygd enn andre land, kan flytte blikket over i ledighetsstatistikken, der Norge ligger svært godt an. Supplerende forklaringer finnes. Og gode trygdeordninger danner en grunnpilar i velferdssamfunnet. Men OECD har lenge advart mot «rause ytelser» og synkende sysselsetting.
Å finne mer smidige løsninger enn trygd i ung alder, er positivt for samfunnsøkonomien - men først og fremst med tanke på inntektsmuligheter og livskvalitet for hver enkelt av dem det gjelder.
Minileder
Utfordringer for Senja
Senja kommune har en budsjettutfordring på om lag 50 millioner kroner neste år, og totalt 180 millioner kroner de neste fire årene. Det gjør at man nærmest må tømme disposisjonsfondet for å komme i balanse.
Her er det altså kort og godt bare å gå løs med hammer på sparegrisen for å få endene til å møtes.