Politikere, Forsvarets ledelse og andre som analyserer faren for krig, bør oppfordre til at vi skal være forberedt. Men for myndighetene er det en vanskelig balansegang — å sørge for at Norge er forberedt på krig, men samtidig være bevisst på å ikke spre unødig frykt. Denne balansen har blitt kraftig urfordret den siste tiden, også i vårt naboland.
Det skapte overskrifter da Sveriges forsvarssjef Michael Bydén sa at landets befolkning bør forberede seg på krig. – På individnivå må man mentalt forberede seg, sa Bydén til svensk TV 4.
Bakgrunnen var at den svenske forsvarsledelsen mener sikkerhetssituasjonen i Europa og verden ikke ser ut til å endre seg til det bedre i 2024.
Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin fulgte opp: — Det kan bli krig i Sverige. Alle svenske borgere må bidra til å styrke landets motstandskraft, oppfordret han.
Den svenske regjeringen har ifølge SVT bedt beredskapsmyndighetene forberede seg på at krigen kan komme.
Flere politikere også i Norge har i det siste kommet med klare utsagn om faren for at også Norge kan bli rammet av krig. Sylvi Listhaug (Frp) har uttalt at «det er all grunn til å frykte en storkrig». Guri Melbye (V) har stilt spørsmål om hva folk vil gjøre hvis de ser utenlandske krigsskip på fjorden.
I en mer uforutsigbar og utrygg verden må vi uansett ha høy beredskap og være så godt forberedt som mulig
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener dette er en uansvarlig måte å snakke på. Støre og Listhaug møttes nylig til debatt i Politisk kvarter på NRK. De to er enige om at verden er farligere enn på svært lenge. Men de er uenige i retorikken, ikke minst fra politisk hold.
Krigen i Ukraina og konflikten mellom Israel og Palestina preger nyhetene — og det preger folk flest, som blir fortvilet og føler avmakt når de ser at barn og sivile blir drept. Mange er også redde for at krigen skal ramme Norge. En storkrig mellom Nato og Russland der Norge kan bli angrepet er en del av dette fryktbildet.
Samtidig som vi må innse alvoret og være mentalt forbredt på at situasjonen kan bli mer dramatisk også for Norge, må vi også unngå at frykten sprer seg. Frykt kan føre til både handlingslammelse og overreaksjon. Og frykt styrker ikke vår forsvarsevne. Derfor må myndigheter og politikere velge sine ord med omhu når de snakker om faren for krig.
Statsministeren mener ordbruken bør være nøkternt og saklig om hvordan situasjonen faktisk er. Det er et klokt utgangspunkt. Han har også rett i sine analyser om at Russland ikke er interessert i en krig med Nato nå. Det er derfor uheldig og uriktig å gi inntrykk av at en krig som rammer Norge, kan være rett rundt hjørnet.
I en mer uforutsigbar og utrygg verden må vi uansett ha høy beredskap og være så godt forberedt som mulig. Heldigvis er et bredt politisk flertall i Norge enige om det. Bevilgningene til Forsvaret har økt, og regjeringen har kommet langt med en ny langtidsplan.
Samtidig er Norges forsvarsevne langt unna der den bør være. Et bredt forlik må til for at Forsvaret skal styrkes. Det kommer til å kreve knallharde prioriteringer fra både posisjon og opposisjon.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her