I Folkebladet ruster vi oss til en mer digital framtid. Det betyr flere nyheter og reportasjer til deg som leser, lytter og TV-seer på alle Folkebladets plattformer. Men det betyr også mindre papir.

Folkebladet har i flere år vært Norges desidert minste seksdagersavis på papir. Betydelig større aviser har for lengst redusert antall utgivelser på papir, og flere kommer nå på rekke og rad. Vi snakker om store mediehus som Drammens Tidende, Romerikes Blad, Haugesunds Avis, Avisa Nordland — og fra tidligere Rana Blad, Fredriksstad Blad, Oppland Arbeiderblad og mange flere som har kuttet i papirfrekvensen.

Det er først og fremst matvarekampen på Finnsnes som har gjort at vi har opprettholdt seks fysiske papiraviser i uka, fra mandag til og med lørdag. Fra uke 11 går vi fra seks til tre papiraviser hver uke. Papiravisa kommer fra 11. mars ut tirsdager, torsdager og fredager. Det er rett og slett ikke bærekraftig, verken økonomisk eller i miljømessig, å trykke og distribuere seks aviser i uka.

Men: Du får fortsatt eAvisa som før alle seks dager (unntatt søndag), og på kjøpet får du som er abonnent også VGs eAvis syv dager i uka, inkludert søndag. Det er en elektronisk utgave av VGs papiravis med alle magasiner.

At vi nå går tilbake til tre papiraviser er vemodig og litt rart. Samtidig kjennes det riktig

Og du vil samlet sett få enda flere nyhetssaker, sport, kultur, større reportasjer og TV-innslag, eksklusivt for deg som er abonnent — fordi vi frigjør både midler og ressurser til å jobbe bedre og grundigere med vår journalistikk.

Selv om papiropplaget har sunket kraftig siden toppen like etter årtusenskiftet med 8.000 trykte eksemplarer, har Folkebladet aldri hatt flere lesere, seere og lyttere enn i dag. Når uværet raser eller andre dramatiske hendelser inntreffer, har det hendt at vi er oppe i rundt 30.000 unike brukere digitalt. Jeg minner om at det bor like mange, ca. 30.000 mennesker, i regionen vi dekker med syv kommuner. Og mange av dem som bor her er for unge eller for gamle til å lese — eller de forstår ikke språket vårt — ennå. Så vi når faktisk lang utover Midt-Troms-regionen.

Folkebladet fyller 60 år 15. november 2025. Papiret har i over halvparten av mediehusets levetid vært vårt viktigste levebrød og eneste mediekanal (bortsett fra at vi eide Radio Midt-Troms i noen år på 1990-tallet). Før årtusenskiftet, nærmere bestemt i 1997, var Folkebladet en av de første avisene i Norge som gikk digitalt — vi tok steget fra papiret og ut på det store internettet.

Og siden den gang har den digitale utviklingen eksplodert, også med Folkebladet-TV, podcast og eAvis. I dag er nesten 70 prosent av våre abonnenter hundre prosent digitale. På det meste trykket vi altså over 8.000 papiraviser. Nå er tallet rundt 2.500.

Folkebladet er en stolt Miljøfyrtårn-bedrift. Gjennom en lang prosess for å bli godkkent som Miljøfyrtårn, slet vi med å fylle kriteriene på ett punkt. Vi kjører ufattelig mange tusen kilometer hvert år for å bringe seks papiraviser i uka med hjelp av Posten til Flakstadvåg, Sørfjorden, Holt, Lysnes og alle andre flotte bygder — og med egen tidligdistribusjon til Setermoen, Bardufoss, Finnsnes-området, Sørreisa og Sjøvegan. Vi lever i et enormt stort geografisk område, fra svenskegrensa til yttersida og helt til Nordland grense. Og vi kjører ikke elbil...

I tillegg har trykkeriomkostningene på få år doblet seg, distribusjonsutgiftene har eksplodert — og Posten reduserer frekvensen på sine ruter. Vi har over tid stadig nærmet oss en punkt der det det er umulig å levere seks ferske aviser til alle våre abonnenter — vi har nådd et «point of no return».

Trenger du hjelp? Gå til vår hjelpside!

Og når mange av våre faste lesere ikke får dagens avis før langt ut på ettermiddagen på utgivelsesdagen, eller dagen etter, så tvinges vi til å tenke mer og mer digitalt. Da er svaret folkebladet.no som oppdateres døgnet rundt med artikler og levende bilder — og eAvisa som fortsatt kommer ut i redigert form seks dager i uka, tre av dem også som papir fra 11. mars.

Jeg har vært med på en lang ferd i mediebransjen, fra jeg som 13-åring i 1978 begynte som frilanser i Folkebladet å hamre løs på en sliten skrivemaskin med kulehode, til jeg nå er gått inn i mitt 27. år som sjefredaktør i en digital verden.

Folkebladet bygde seg på 1980-tallet opp fra en tredagersavis til en seksdagersavis, og det var da mediehuset vokste til å bli det desidert største i Midt-Troms.

At vi nå går tilbake til tre papiraviser er vemodig og litt rart. Samtidig kjennes det riktig, fordi medieverden går i rask retning mot å bli heldigital, og skal du være med på ferden må du gripe dagen og leseren. Det gjør Folkebladet ved å satse enda tyngre digitalt, med flere nyheter og enda grundigere og viktigere journalistikk til lokalsamfunnets beste. Det høres kanskje ut som en floskel, men det er alvor — det er virkeligheten.

Hva skal du si til de som elsker papiravisa, som betaler regningen fordi de vil ha papir, og kanskje ennå ikke kan eller vil bruke alle Folkebladets digitale tilbud — selv om de faktisk betaler for også det? Spørsmålet har jeg fått flere ganger i prosessen med å kutte papirfrekvensen for å styrke lokalavisa digitalt.

Svaret er at vi skal hjelpe så mange som mulig av våre lesere slik at de kan ta del i den digitale verden. Spør noen i din familie, eller spør oss. Det er faktisk ganske enkelt, og det gir deg en helt annen totalopplevelse av den nære og viktige lokaljournalistikken.

Og husk: Du får fortsatt ei fyldig og god papiravis tre dager i uka, og eAvisa, også den redigert som ei papiravis, de tre andre dagene. Og i tillegg vår samarbeidsavis VG som eAvis hver eneste dag.

Folkebladet og våre ansatte vil gjøre alt vi kan for å oppfylle det viktige samfunnsoppdraget vi har i mange år framover.

AVISTRYKKERI: Folkebladet trykket papiravisa på eget trykkeri i Ringveien på Finnsnes helt frem til 2000. I dag trykkes Folkebladet hver kveld på Polaris Trykk i Harstad, og kjøres ut til abonnenter og løssalgssteder om natta og morgenen. Foto: Stein Wilhelmsen
FØRSTE: Forsiden av den aller første utgaven av Folkebladet, som da gikk under navnet Troms Folkeblad, i 1965. Tidlig på 90-tallet ble navnet endret til Folkebladet siden det var det den het på folkemunne.
OPPLAGSKAKE: I 1999 feiret Folkebladet det høyeste opplagstallet. Den gang var det hovedproduktet og internett-utgaven var så vidt et supplement. Foto: Faksimile Folkebladet 17. februar 1999

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her