Artikkel i Folkebladet: Torsdag 25. mai ble Senja kommune dømt i lagmannsretten.
Saken dreier seg om en barnevernsak fra 2015, der barnevernet tok barnet fra moren da de skulle forlate sykehuset etter fødselen. Dommen handler om manglende etterlevelse av gjenforenings-plikten. Senja kommune må betale for ikke-økonomiske tap som følge av konvensjons-krenkelse.
Kommunen ble dømt til å betale kvinnen 100.000 for kommunens/barnevernets manglende oppfølgelse av gjenforenings-plikt. Ut over dette ble kommunen dømt til å betale 200.000 av kvinnens saksomkostninger.
Dette er en sak med særdeles stor prinsipiell betydning, ikke bare for Senja kommune, men også generelt for hele landet. Lagmannsretten viser til brudd på artikkel 8 i EMK. (Den europeiske menneskerettskommisjon). Norge har sluttet seg til (ratifisert) Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) som går over norske rettsavgjørelser. Som en kuriositet så kan det vises til at Norge allerede er dømt 15 ganger i EMD for brudd på menneskerettigheter, flesteparten i barnevernsaker.
Ifølge kommuneadvokat i Senja kommune Bjørn Stefanussen så har kommunen bestemt seg for å anke saken til Høyesterett. Han sier. «Vi mener at dommen og avgjørelsen fra lagmannsretten er feil». Advokaten forteller videre at kommunen ønsker en prinsipiell avgjørelse angående barn som har vært i offentlig omsorg. Den bestemmelsen som omhandler dette, har ikke vært prøvd i Høyesterett tidligere. «Men vi tror at Høyesterett kommer til å ta tak i denne saken», sier Stefanussen optimistisk.
Det er tvilsomt at Høyesterett vil ha en ny sak mot seg i fra EMD
For egen regning så vil jeg trekke den konklusjon at alt har ikke vært så greit i barnevernet i Senja kommune, inkludert gamle Lenvik kommune, som i flere år før kommunesammenslåingen hadde et interkommunalt samarbeid med barnevernet i kommunene som i dag er Senja kommune. Over tid har det vært skifting av barnevernsledere og ansatte.
Fylkesmannen i Troms har flere ganger vist til avvik hos barnevernet. Sågar viste fylkesmannen til et avvik på 95 prosent i 2016. Noe likere i 2017 da var bare avvikene 55 prosent, en forbedring på hele 40 prosent. Et avvik er brudd på en lov eller en forskrift, og er i seg selv alvorlig. Uten at dette får konsekvenser for kommunen, barnevernets leder eller de ansatte saksbehandlerne.
For kvinnen og mannen i gata i Senja kommune, så er det sikkert mange som er like spent på en eventuelt Høyesteretts-avgjørelse som kommuneadvokat Bjørn Stefanussen er optimistisk. Uten at en skal ha salt i sårene til administrasjon i Senja kommune, så er det nærliggende å tro at Høyesterett vil støtte seg til lagmannsrettens avgjørelse.
Det er tvilsomt at Høyesterett vil ha en ny sak mot seg i fra EMD. De høyere rettsinstansene våre har i senere tid sett på menneskerettskommisjonens bestemmelse og dommer fra DMD når det gjelder menneskerettigheter. Det som er nærliggende å tro er at våre tre rettsinstanser over år har latt seg forlede av barnevernets overveldende advokatkapasitet, samt rettspsykiatriens ubeviselige antakelser.
Advokater som forsvarer foreldre og barn, og advokater som barnevernet (kommuneadvokater) benytter, må sidestilles når det gjelder timelønn og tidsforbruk. I dag får advokaten som forsvarer foreldre og barn et visst antall timer i hver sak og en betydeligere lavere timesats. Skal rettsikkerheten sikres så må begge parter ha et likt grunnlag å jobbe ut fra.
Det samme er det med rettspsykiatrien. Den ene parten får velge sin rettsakkyndige psykolog, mens foreldre må betale fra 70.000 og oppover til flere hundre tusen for sin sakkyndighet. I all hovedsak har praksisen vært at retten vektlegger den rettsakkyndige psykologs uttalelse.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her