Av Charlotta Rylander, Aslak Prestbakmo, Marte Frihetsli, Lars-Erik Løvhaug, Sabine Volley Lyngstad (foreldre ved Mellembygd kultur- og oppvekstsenter) og Espen Rydeng, Torill Borch, Kristine Fosli-Bergum, Arild Øvergaard, Bjørn Ove Sommerbakk, Stian Bjørnsen, Gunnar Eriksen Leiråmo og Erik Espnes (foreldre og styringsgruppa ved Karlstad skole)

Som man spør, får man svar: Hvordan uklare og manglende høringsspørsmål er en trussel mot lokaldemokratiet:

Etter formannskapsmøtet den 23. januar, der skolestrukturhøringen ble diskutert, fremstår det som at det råder full politisk forvirring i Målselv kommune. Vi som ønsker at nærskolene skal bestå, opplever prosessen som kaotisk som følge av en rekke motstridende politiske utspill.

Den ene uken blir vi informert om at skolestruktursaken legges død, for å så få høre noen uker etterpå at det åpnes for at den går som planlagt. Mest av alt er det oppsiktsvekkende at hverken administrasjonen eller politikere som ønsker denne høringen velkommen, har forklart for oss innbyggere hvordan en eventuell endring i skolestruktur skal føre til økt kvalitet i skolen og sikre at flere undervisningstimer blir gitt av kvalifisert personell i fremtiden.

Det eneste som per dags dato er sikkert i denne saken, er at skolestrukturen fortsatt er ute på høring.

I høringsdokumentet står det at alle som ønsker vil kunne levere et høringssvar. Videre er det lagt opp til seks høringsspørsmål som kommunen mener synliggjør viktige deler av høringen. Vi hadde forventet at høringsspørsmålene var formulert på en tydelig og presis måte for å forhindre misforståelser og feiltolkninger, og for å sikre gode og representative svar fra kommunens innbyggere.

Det stor risiko for at svarene ikke blir å gjenspeile innbyggernes meninger eller behov

Dessverre mener vi at fire av seks høringsspørsmål enten er uklare eller umulige å besvare ettersom faktagrunnlaget ikke inneholder de opplysninger vi trenger for å kunne gjøre oss opp en mening om disse spørsmålene. Nedenfor skal vi ta for oss hvert og et av spørsmålene, slik de er presentert i høringsdokumentet:

* Høringsspørsmål 1a - Kvalitet: «Hvilke indikatorer forteller noe om Målselvskolens kvalitet?»

Med spørsmålet følger ingen forklaring, henvisning eller eksempler på hva en «indikator» er. Faktagrunnlaget som ligger ved høringen inkludert høringsdokumentet, består av sammenlagt 214 sider tekst. Ordet «indikator» er nevnt til sammen 33 ganger, men i forskjellig sammenheng. Blant annet vises det til indikatorene i kommunebarometeret, delmålene i Målselv kommunes oppvekststrategi, det digitale utviklingsverktøyet 10-faktor som brukes av Målselv kommune og måleparametere i Ungdata-undersøkelsen.

På ingen plass er mulige «indikatorer» listet og forklart samlet slik at man tydelig kan se hvilke disse er, og hva de betyr. Begrepet «kvalitet» er heller ikke definert noe sted. Skal vi innbyggere i kommunen gjette oss til hva kommunen ønsker svar på i dette høringsspørsmålet?

* Høringsspørsmål 1b - Kvalitet: «Hvilke faktorer påvirker kvalitet?»

Problemet er det samme her; det følger ingen forklaring, henvisning eller eksempel på hva en «faktor» er. Igjen blir det opp til oss å gjette hva kommunen ønsker svar på.

* Høringsspørsmål 2 - Struktur: «Hvilke(t) av de fem scenario i kapittel 3.1 bør ligge til grunn for fremtidig skolestruktur?»

Dette er et tydelig og konkret spørsmål. Det går ikke å misforstå ettersom det viser til kapittel 3.1 i høringsdokumentet der de fem scenarioene er beskrevet. Likevel er spørsmålet nærmest umulig å besvare ettersom faktagrunnlaget ikke beskriver hvordan de ulike scenariene skal løse den angivelige utfordringen med tilgangen på kvalifiserte lærere og samtidig øke kvaliteten i Målselvskolen, hvilket er bakgrunnen for hvorfor skolestrukturen er sendt på høring.

* Høringsspørsmål 3 - Skolekretsgrense: «Dersom MKOS legges ned, hvordan bør skolekretsene fastsettes?» (Se kapittel 2.2- Faktablad Mellembygd kultur og oppvekstsenter for alternativer).

Også dette høringsspørsmålet er tydelig, og det ligger til og med ved en henvisning til hvor vi kan finne mer informasjon. Hvorfor er slike henvisninger ikke gjort i spørsmål 1a og 1b?

* Høringsspørsmål 4- Eventuelt virkningspunkt: «Dersom det gjøres skolestrukturendringer, når bør disse tre i kraft»?

Ikke heller her er det noe å lure på. Spørsmålet er tydelig og presist.

* Høringsspørsmål 5 – Prioriteringer: «Bør reduksjoner i økonomiske rammer løses gjennom reduksjon i stillinger i tråd med elevnedgang ved de enkelte skolene eller ved strukturendring?»

Etter gjennomgang av faktagrunnlaget og høringsdokumentet gjentatte ganger er det fortsatt umulig for oss å forstå spørsmålet. Her må vi altså igjen ty til gjetting. På ingen plass i faktagrunnlaget beskrives et scenario der kommunen av økonomiske grunner enten sier opp lærere, eller forandrer skolestruktur.

På siden 20 i høringsdokumentet står det at i løpet av en 5-10-årsperiode vil det bli behov for 17 færre grunnskolelærere i kommunen grunnet nedgang i elevantall. Er det altså slik å forstå at kommunen spør om de enten skal si opp 17 lærere eller legge ned skoler og beholde 17 lærere som egentlig er overtallige? Grovt regnet utgjør vel 17 ekstra lærerstillinger en merkostnad for kommunen på rundt 13-15 millioner per år.

Har Målselv kommune nå plutselig råd til dette? Og hvordan skal dette forslaget føre frem til bedre tilgang på kvalifiserte lærere og økt kvalitet i skolen som er bakgrunnen for høringen? Dette høringsspørsmål har vi på ingen måte fått nok bakgrunnsinformasjon til å være i nærheten av å kunne besvare.

Som man spør, får man svar:

Etter henvendelse til Målselv kommune datert 24. januar 2024 har vi fått bekreftet at ingen ytterligere saksutredning relatert til skolestruktur per dags dato er bestilt, og at den politiske saken kommunestyret skal behandle den 7. mai, skal arbeides frem fra det faktagrunnlag som er tilgjengelig på kommunens nettsider og høringssvarene.

Som man spør, får man svar, heter et gammelt ordtak. Ønsker ikke kommunen svar på hvordan en eventuell skolestrukturendring blir å påvirke innbyggerne og lokalsamfunnet som helhet? Vi håper svaret på det spørsmålet er «ja», men hvorfor er det da ikke lagt opp til noen høringsspørsmål som handler om samfunnsmessige konsekvenser av en skolenedleggelse?

Høringsspørsmålene skal jo tross alt gjenspeile «viktige deler av høringen», mener kommunen. Vi mener skolenedleggelser vil få enorme konsekvenser for Mellembygd og Karlstad. Med tanke på fremtidig bosetting, bolyst, folkehelse og aktivitet i bygdene i kommunen, vil skolen være midtpunktet. Forsvinner den, forsvinner med stor sannsynlighet resten av nevnte punkter. Av akkurat denne grunnen, er det utrolig viktig at alle som har en mening i saken sender inn høringssvar og lister sine innspill under punkt 7 «Andre høringsinnspill».

Tidsramme for gjennomgang av høringssvar:

Per dags dato er det ikke klart om den politiske saken skal behandles av formannskapet den 16. april, eller om den går rett til kommunestyret den 7. mai. Slik vi har forstått det avhenger det av den administrative innstillingen i saken. Høringsfristen er per når fredag 15. mars, hvilket gir administrasjonen tre uker, inkludert påskeferie, til å gå igjennom alle høringssvar og arbeide frem en politisk sak, hvis den først skal behandles av formannskapet. I praksis blir det maksimalt 2,5 arbeidsuke. Vi stiller oss sterkt spørrende til om det er nok tid?

En trussel mot lokaldemokratiet?

Avslutningsvis ønsker vi å gjøre administrasjonen, politikere og innbyggere i Målselv kommune oppmerksom på at når tre av seks høringsspørsmål er uklare og åpne for gjetting og tolking, og to av seks høringsspørsmål er umulige å besvare med eksisterende faktagrunnlag, er det stor risiko for at svarene ikke blir å gjenspeile innbyggernes meninger eller behov.

Ettersom høringssvarene skal danne grunnlaget for den politiske saken, blir uklare høringsspørsmål, og mangel på relevante spørsmål, å påvirke kommunestyrets mulighet til å fatte informerte og representative vedtak basert på befolkningens tilbakemeldinger. Det er en trussel mot lokaldemokratiet, og noe vi ikke bør få la passere i stillhet.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her