Den 88 år gamle Ap-veteranen Thorbjørn Berntsen er kjent for sine uredde analyser av politikk og samfunn — og er sjelden redd for å fornærme eget parti. Det kan sikkert være ubehagelig, men vi er temmelig sikre på at kritikken har et streif av omsorg og kjærlighet. Begrepet «Den man elsker, tukter man» egner seg dårlig til barneoppdragelse, men kan være verdt et forsøk i Arbeiderpartiet.
Et parti som aldri har vært noen søndagsskole. Overfor ABC nyheter tror vi Berntsen treffer blink med sin beskrivelse, med metafor fra fotballverden når treneren havner i unåde: – Jonas Gahr Støre har mistet garderoben, sier Berntsen, underforstått at han har mistet støtten fra sine egne som stirrer i bakken.
Ikke bare kjernevelgere, men den viktige entusiasmen i egne rekker. Det er flere som gir uttrykk for at de har savnet et parti som har evne og vilje til å lytte til grasrota og er opptatt av det som skjer rundt om i landet.
Vadsø-ordfører Wenche Pedersen var også blant kritikerne — og ordførerkandidatene i de samiske kjerneområdene la vel aldri skjul på hvor famøs pressekonferansen i Hammerfest artet seg, en måned før valget — og uten å være tuftet hos lokale partikamerater.
Elektrifisering av Melkøya erstattet med vindparker i etterdønningen av Fosen-saken, kolliderte nådeløst med velgernes holdinger, og ble nådestøtet for ordførerkandidater som Johan Vasara og Helga Pedersen.
Begrunnelsen for partiets forfall er heller ikke videre selvkritisk
I den grad denne strategien var tuftet hos noen, må det ha vært fra en engere krets av ja-mennesker. Det preger nok også analysen av valget, blant annet fra lederen i Finnmark Ap, Kristina Hansen, som jo også er statssekretær i fiskeridepartementet.
I sitt innlegg i Altaposten sist uke er nemlig fylkeslederen først og fremt opptatt av å lete etter lyspunkter i stummende mørke. Det er ikke noe i veien med å muntre hverandre opp, men dette er lyspunkter som minner mest om de aller første glødelampene.
At Høyre ikke gjorde noe brakvalg er en dårlig trøst, det samme at Ap hadde økt oppslutning i åtte kommuner — og at det kun var Arbeiderpartiet som stilte liste i alle kommunene. Den selvkritiske analysen må stort sett vike for en alternativ tilnærming
Begrunnelsen for partiets forfall er heller ikke videre selvkritisk: «Kan noe av årsaken være at det lenge har vært klistret merkelapper på Ap som maktarrogant, udemokratiske og at avgjørelser tas på bakrommet»?
Arbeiderpartiets evne til å skyve ansvaret over på velgerne, som ikke vet sitt eget beste, bør være det første punktet Ap nå fjerner fra kursmateriellet.
I stedet bør de kanskje lytte til egne venner og venners venner. Også de som de mentalt har plassert i i «hornet på veggen». Det kan tenkes de vet en hel del om hvordan lagbygging foregår. For eksempel i garderoben.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her