Nå skal vi styrke innsatsen for barn og unges psykiske helse. Derfor har regjeringen det som en av våre viktigste satsinger.

To år med pandemi avløst av krig i Europa setter spor i oss alle. Tøffest er det kanskje for barn og unge. Vi så utfordringene innenfor psykisk helse før pandemien, men de har blitt forsterket gjennom pandemien. Selv om helsetjenesten har styrket tilbudet og flere får hjelp, ser vi at antallet henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge har økt med 30 prosent de siste to årene. Det bekymrer oss, og det vil vi gjøre noe med.

Regjeringen følger nøye med på hvordan pandemien har påvirket vår psykisk helse

Denne uken går derfor startskuddet for arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Planen skal legges frem neste år. Vi starter med et nasjonalt innspillsmøte for å høre hva barn og unge mener er viktig for god psykisk helse.

Når barn og unge har behov for hjelp, skal de få det. Hjelpen skal komme raskt og den skal være av god kvalitet, med nok fagfolk og med riktig kompetanse. Opptrappingsplanen skal styrke tilbudet i kommunene og i sykehusene, og bidra til at hjelpe blir mer tilgjengelig og nærmere folk. En viktig satsing for oss er å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten – barn og unges egen tjeneste.

Regjeringen følger nøye med på hvordan pandemien har påvirket vår psykisk helse. Og bildet er ikke entydig svart. Flere barn har også hatt gode hverdager under pandemien. De har blomstret når de har fått være i mindre grupper og mer hjemme. Dette må vi også ta med oss videre.

God psykisk helse fremmes på alle de arenaene hvor barn og unge lever sine liv, både i og utenfor hjemmet. Skal vi lykkes i arbeidet med psykisk helse må vi derfor sørge for at alle sektorer har eierskap til arbeidet. Det må vi fordi mange av virkemidlene ligger nettopp utenfor helsesektoren. Og derfor er det viktig at vi har kunnskap om det som fremmer god psykisk helse, mestring og livskvalitet – slik at psykiske plager bedre kan forebygges.