Lokalpolitikarane som skal styre skuta

Av direktør Marit L. Mellingen og seniorrådgjevar Hildegunn Nordtug, Distriktssenteret

Ledelse av en kommune er som å styre et skip. Bortsett fra at på brua til kommunen står en gjeng som er valgt av passasjerene. Passasjerene har valgt noen av sine egne til å bestemme hva målet for reisen er og hvordan de best skal komme seg dit.

Lokaldemokratiet er nydelig, og det står stor respekt av lokalpolitikerne som tar på seg et slikt ansvar.

Å drifte en kommune er svært komplekst. Det er 420 kommunale oppgaver i lov og 564 oppgaver i forskrift, og antagelig flere tusen konkrete lov- og forskriftskrav. I tillegg må kommunene oppfylle statlige planretningslinjer og forholde seg til nasjonale forventninger til den lokale planleggingen. I mange kommuner er det dermed flere lovkrav enn det er innbyggere.

Skipene har et mannskap til å jobbe med den daglige driften. Matroser og maskinister, som laster, losser, bunkrer, driver vedlikehold, fortøyer, og følger opp gitte rutiner og prosedyrer. Og en kaptein og styrmann og med stort ansvar.

Kommunen har en administrasjon og ansatte som utfører oppgaver innenfor undervisning, helse, veg, renovasjon, kultur, naturforvaltning og mye, mye mer. Og en ordfører og kommunedirektør med stort ansvar.

Skipene har høyteknologiske navigasjons- og styringssystem som bidrar til at hele besetningen gjør de riktige oppgavene slik at skipet kommer trygt fram med det formålet det har. Kommunene har planverket som sitt styringsverktøy. Det fungerer i varierende grad.

De folkevalgtes oppgave er heldigvis ikke å være eksperter på alle de tusen lovkravene. Men de må være gode til å sette kursen. De må finne felles mål og retning, og ha gode strategier for å komme seg dit, basert på et godt kunnskapsgrunnlag de er enige om.

God planlegging bidrar til god styring, forutsigbarhet, bærekraft, konfliktløsning og effektivitet. Kommuner med lokalpolitikere som ikke anerkjenner planverket og planprosessene som verktøy, kaster loss uten å ta i bruk navigasjonssystemet, og vil få utfordringer.

Kan vi forvente at ferske lokalpolitikerne skal ha kompetanse på kommunalt planverk? Planstrategier, samfunnsdel, arealdel, handlings- og økonomiplaner, reguleringsplaner, konsekvensutredninger, høringsfrister, medvirkningskrav, dispensasjoner, osv.?

Nei, men lokalpolitikerne fortjener å få kompetanseheving slik at de får vite hva planverket betyr for dem, på hvilken måte de kan føre sin politikk gjennom planverket, og oppnå resultat i fellesskap. De må forstå hvordan navigasjons- og styringssystemene fungerer.

Nettsiden enkelplanlegging.no, har vi utviklet fordi små distriktskommuner har fortalt oss om utfordringene de opplever i kommuneplanleggingen. Den digitale veilederen bryter ned prosessene i enkle steg slik at kommunene kan planlegge ut ifra sine forutsetninger og behov.

Politikeropplæring i begynnelsen av kommunestyreperioden kan også bidra til kompetanseheving. Men, det slår ikke en arbeidsform i kommunen der lokalpolitikerne får jevnlig kunnskapspåfyll fra kommunale enheter, får innsikt i planproblem, får diskutert, stilt spørsmål og få svar i uformelle, trygge rammer. Det har blant annet Holtålen gjort med sitt interne planforum..

En klok kommunedirektør sa: «Vi må bidra til at lokalpolitikerne blir gode politikere, framfor dårlige administratorer». Kapteinen skal styre skuta, ikke legge seg opp i rekkefølgen på lossingen. Administrasjonen kan legge til rette for at lokalpolitikerne er trygge på systemene og får kunnskap og innsikt for å styre skuta godt.

Slike arbeidsformer bidrar også til en god plankultur. Å ha plandokumentene på plass er langt fra tilstrekkelig for at planer skal virke.

God samarbeids- og plankultur, lederskap og godt uenighetsfellesskap i kombinasjon med et godt nok planverk er det som kjennetegnet kommuner som får skuta trygt i riktig havn, evner å endre kurs om nødvendig, og sikter mot nye mål – også når det stormer, bølgene er høye og teknikken om bord svikter.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her