Fredningsiveren blant politikere og byråkrater begynner nå å gi resultater. I flere tiår har disse kommet med kreative fredningsforslag, både for arter og areal. Noe som gradvis har forringet kystbeboernes muligheter for lystbetonte og verdiskapende aktiviteter.
Ikke lenge siden jeg talte 28 kobber, på og rundt ei sandøre i Gisundet. Og kobber er det rikelig av rundt hele Senja. Dette har ført til det er vanskelig å fiske en kysttorsk, uten å finne den infisert av kveis i kjøttet. Og nå er det faktisk så ille, at gleden med å fiske kysttorsk her, er minimal.
Oteren har også blitt svært tallrik, og den er en kløpper til å fange det som oppholder seg på grunnere farvann langs fjæra. Steinbit- og flyndrebestanden har fått hard medfart, og selv om det er et fascinerende skue å se oteren i basketak med en velvoksen steinbit, så kan vi ikke la oterbestanden få vokse fritt.
En fraflytta Nord-Norge-kyst vil jo kunne bli et «paradis» for ikkemenneskelig aktivitet
I dag er situasjonen sånn at kråkebollen har overbefolket de grunne områdene langs kysten, da steinbiten, den største kråkebollespiseren, nesten er helt borte. Og kråkebollene beiter ned floraen på havbunnen, en flora som er viktig, ikke minst som skjul for yngel av torsk, sei og rognkjekse.
Vi må nok gjøre noen grep skal vi få kysttorsken kveisfri, steinbiten og flyndra tilbake til sandgrunnene, samt oppgroing av taren igjen. Vi kan ikke la kobbe og oter få formere seg fritt, uten at det får stor betydning for mye annet.
Men tendensen tyder ikke på at det blir gjort nødvendige grep. Ser at det nå foreslås fredning av et stort område utafor Senja.
Ja, ja. Minsk bolysten for oss som bor her, og reduser mulighetene for en flott ressursvennlig verdiskapning. En fraflytta Nord-Norge-kyst vil jo kunne bli et «paradis» for ikkemenneskelig aktivitet, og et Soria Moria for fredningsfyrstene.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her