Dette er en kommentar til kommunestyrets behandling av sak ps 27/22: Klage på vedtaket til Senja kommune om å gi dispensasjon fra Kystplan til etablering av to nye torskeoppdrettslokaliter.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og flere berørte, som hadde status som part i saken, hadde klaget på kommunestyrevedtaket fra 3.februar 2022, om å gi dispensasjon fra den nylig vedtatte arealplan for kyst til etablering av to nye torskeoppdrettslokaliter. Et av hovedargumentene er at vedtaket er i strid med plan og bygningsloven, derfor ulovlig.

På møte i samfunnsutvikling uka før kommunestyremøtet behandlet vi denne saken om klagebehandling. Ingen av representantene for de forskjellige partiene ønsket å gå for annet enn rådmannens innstilling, som var å ta statsforvalterens og de andre partene i saken sin klage til følge. Altså å omgjøre kommunestyrevedtaket fra februar 2022.

Jeg og Roy Willy Hansen var blant de få som tok ordet da utvalget behandlet saken, og vi ga klart uttrykk for at vi ville gå for rådmannens innstilling i saken. Jeg tok opp at jeg synes saksframlegget var rotete og at jeg stusset veldig på hvorfor så mye av KIMEs argumentasjon var med i saksframlegget. Men ingen utvalgsmedlemmene, som seinere i kommunestyremøtet stemte for å gi midlertidig dispensasjon, ga uttrykk for at de ønsket å fremme KIMEs forslag til vedtak. «Det er jo lov å prøve seg, det ville jeg også ha gjort» sa et utvalgsmedlem som uka etter stemte for å gi midlertidig dispensasjon i kommunestyret.

Deler av saksfremlegget i saken er et brev fra KIME Akva AS, datert 20.04.2022. Her skisserer KIME deres forslag til å snike seg forbi kravet om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. KIME har det så travelt at de ønsker at politikerne i Senja kommune hjelper dem å kutte noen svinger, slik at de får kommet i gang med produksjonen før de demokratiske prosessene får fungere som de skal i henhold til plan og bygningsloven.

I KIMEs brev står det «Det innvilges en midlertidig dispensasjon for lokaliteten Årnesgrunnen, med varighet frem til neste KPA-rullering, dog slik at en igangsatt produksjonssyklus uansett kan avsluttes. På den måten sikrer man både næringens behov for rask avklaring, samtidige som varig disponering av området finner sted gjennom en åpen og demokratisk prosess ved neste KPA-rullering»

Her sier man det som det er: å gi midlertidig dispensasjon er ikke en åpen og demokratisk prosess, for den kommer først ved neste korsvei: rullering av arealplan for sjø.

Jeg har stor sans for å bruke etisk refleksjon i vanskelige spørsmål, og jeg vil hevde at en beslutning om dispensasjon fra arealplan for sjø er et uetisk vedtak. En etisk problemstilling handler om hva som vil være riktig å gjøre når man må prioritere mellom ulike verdier, personer eller grupper. Og dette er jo en sånn sak, og hvis man skal ha god etisk argumentasjon avhenger det av at man har nødvendig kunnskap, at man har kartlagt de ulike valgmulighetene og deres konsekvenser. Det sier vi nei takk til, hvis vi vil gå snarveien det er å gi en dispensasjon. I denne saken har vi ikke noe grunnlag for å si hvorfor noen verdier skal veie tyngre enn andre.

Varaordfører Geir Inge Sivertsen som fremmet KIMEs forslag til vedtak sa fra talerstolen at de som fremmer forslaget mener at «Sjømatregionen Senja kler å være også aktør i ei ny næring som det her er, de er enig i prinsippet om at det her burde vært ordinær planprosess, det var ikke mulig å få til»

Under debatten i kommunestyret sa jeg fra talerstolen at jeg håpte at de som hadde tenkt å stemme for å gi midlertidig dispensasjon hadde satt deg godt inn i saken. Hvorpå gruppeleder for høyre, Beate Seljenes, beskyldte meg for å mobbe hele kommunestyret. Jeg mener kommunestyret må tåle å høre såpass i en sak hvor konsekvensen er at engasjerte og berørte innbyggere i Senja kommune ikke blir hørt. Statsforvalteren sier det veldig presist: «Akvakulturlokaliteter er store inngrep i miljøet som kan føre til negative ringvirkninger for friluftsliv, fisk, og annet naturmangfold knyttet til marine arter, villaks, verneverdier, fugl, forurensning mm.»

I denne saken stemte flertallet i kommunestyret å gi særfordeler til oppdrettsnæringa på bekostning av lokalbefolkninga og naturen sine rettigheter.