foto
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Den Ukraina-pakken som tirsdag skal bankes igjennom i Stortinget, rommer også et økt tilskudd til de frivillige organisasjonenes integreringsarbeid. Mange av dem gjør en viktig innsats overfor ukrainske flyktninger som kommer til Norge. Og som i mange andre sammenhenger er det mye å hente i et godt samspill mellom myndighetene og frivilligheten. Men erfaringene hittil – fra sentrale ankomstmottak så vel som med utplasseringen i kommunene – tilsier en bedre organisering av de frivilliges rolle. Dette bør bli et merkbart utslag av det regjeringen legger opp til med de bevilgningene som nå skal vedtas.

I pakken på 10,7 milliarder kroner til å ta hånd om Ukraina-flyktninger her i landet, er i alt 95 millioner avsatt til de frivillige organisasjonenes arbeid. Brorparten skal brukes til ordningen med tidlig norskopplæring, som også andre, blant annet arbeidsinnvandrere, kan gjøre bruk av. Kommunalminister Lene Vågslid (Ap) forsikrer i Klassekampen at tilbudet til ukrainere ikke vil være til fortrengsel for flyktninger fra andre land. Uforutsigbarheten er imidlertid stor. Fortsatt har bare drøyt 15.000 av regjeringens anslag på opp mot 60.000 ukrainske flyktninger kommet hit til landet.

Da den nye pakken ble fremlagt, meldte regjeringen om propper og flaskehalser som er i ferd med å fjernes. Det trengs. Kommunene har fått oppgitt hvor mange som skal mottas, men det råder en utbredt uvisshet om når de kommer, noe som kompliserer forberedelsene. Tregheten med å få de ankomne ut fra mottakene, har flere årsaker. Og selvsagt har det krevd tid å rigge opp igjen det systemet som ble nedbygd etter flyktningkrisen i 2015. Desto viktigere at myndighetene forstår å utnytte potensialet også i et velkvalifisert frivillighetsarbeid.

I en kommentar til Ukraina-pakken tar Per Wenneberg i Caritas Norge til orde for å samordne frivilligheten på nasjonalt nivå, ettersom organisasjonene jobber og har sine styrker på ulike områder. Hittil er koordinering noe som i beste fall skjer rundt om i kommunene. Vågslid sier hun lytter til innspillet, men at hun foreløpig ikke har planer om noen overordnet samordning.

Men muligheten bør være tilgjengelig, på et felt som med stor uforutsigbarhet i lang tid framover.

Minileder: Kystens sliter

Havila Kystruten må kansellere nok en rundtur Bergen-Kirkenes-Bergen, også denne gang fordi skipet er russisk-leaset.

Hurtigruten er i årevis blitt kalt kystens sliter, men den nye utgaven sliter tungt