Via Facebook har min søster og jeg fått invitasjon til å like siden til Midnattsoltrappa. Denne siden har noe informasjon, og viser illustrasjonsbilder som skal gi inntrykk av hvordan en planlagt turtrapp opp fjellsida i Spansdalen skal bli.

Informasjonen som gis her forteller om hvem som er med på planleggingen av prosjektet, og hvordan man kan støtte tiltaket ved å kjøpe trinn. På illustrasjonsbildet som viser Spansdalen, med traséen av trappa, kan man se at den starter omtrent midt i Spansdalen, og går på skrå mot sørvest, før den vender og går langs ryggen oppover mot Henrikkafossen.

Ut ifra hva vi kan forstå av bildet, vil denne trappa være et stort og unødvendig inngrep i naturen i Spansdalen. Unødvendig fordi det allerede finnes en godt oppmerket sti til Henrikkafossen.

Midnattsoltrappa, slik den planlegges nå, vil være et fremmedelement i fjellsida. Spansdalen er ei lita samisk bygd. Skriftlig dokumentasjon kan fortelle om samisk bosetting i vårt område fra 1700-tallet. Her er vill og vakker natur, og flust av samiske kulturminner som er meget verdifulle for oss.

Midnattsoltrappa vil altså være det tredje store naturinngrepet i vår lille samiske bygd

Urfolk over hele verden opplever at næringsinteresser utenfra beslaglegger deres land- og vannområder. Dette legger press på livsgrunnlaget til folkene som bor i disse områdene, og endrer livsformen deres. I vår lille markasamiske bygd, er vi godt kjent med dette. I løpet av de siste femti årene har det vært to store naturinngrep i vårt nærmiljø.

På 1970-tallet ble det igangsatt utvinning av gabbro i området som kalles Grustaket, i øvre del av Spansdalen. Massene ble fraktet til Bottolbakken, i nedre del av dalen, hvor det var knuseverk og lagring. Begge disse stedene var rike på kulturminner, og de ble flittig brukt av den samiske lokalbefolkningen.

Čogubasjalga/Kamsletta, som ligger like ovenfor Grustaket, var sommerstid møteplass for gamle og unge. I tidligere tider var dette også sommerboplass for våre forfedre. Bottolbakken var et yndet område året rundt. Her pleide barn gå på ski, sankthans ble feiret, og det var rike områder for bærplukking. I tidligere tider var dette møteplass/markedsplass for samer og nordmenn.

Begge disse stedene er blitt påført store naturødeleggelser, og fremstår i dag som store åpne sår i landskapet. Man finner fremdeles etterlatenskaper fra gabbrodriften. Etter at driften opphørte, har det på Bottolbakken vært grusuttak. I området ligger fremdeles maskiner og utstyr etter knuseverk og lagring. Det har så langt aldri vært gjort noe forsøk på å rydde opp etter driften.

I ettertid har området også blitt brukt som en søppelfylling, hvor det blant annet er etterlatt bilvrak og deponert rivingsmateriale. På 2010-tallet ble det arbeidet for å gjenåpne gabbroutvinningen, men på grunn av stor motstand fra den samiske befolkningen i Spansdalen, ble dette skrinlagt. I alle fall enn så lenge.

Midnattsoltrappa vil altså være det tredje store naturinngrepet i vår lille samiske bygd. På sikt frykter vi at det vil bli liggende etterlatenskaper og søppel på stedet, slik vi har erfart fra tidligere næringsetablering ved gabbrodriften. Det er dessuten naturlig å stille spørsmål om nytten folk i Spansdalen vil ha av dette.

Næringsinteressene som planlegger denne trappa, har sitt tilhold andre steder i kommunen. Det er befolkningen i Spansdalen som blir direkte berørt, og vi tror ikke at den planlagte turistattraksjonen vekker hverken glede eller tilslutning hos storparten av folk i Spansdalen.

Folketallet i Lavangen er minkende, og kommunen jobber for tilflytning og bolyst. Vi tror ikke at samiske ungdommer, som i dag har flyttet fra kommunen for å ta utdannelse og jobbe, tenker at naturødeleggelser og tap av kulturområder er noe som vekker interessen for å noensinne flytte tilbake til kommunen.

Lavangen er en samisk forvaltningskommune, og det ligger i deres mandat å verne om samisk kulturarv, interesser og levesett. Vi føler at denne saken er et nytt overtramp, hvor jaget etter profitt trumfer retten til den samiske befolkningens selvbestemmelse over vår hjemplass.

Den planlagte trappa er et voldsomt og ureverserbart inngrep, som utvilsomt vil forringe og skade naturen på stedet, og ytterligere minske det vi har igjen av urørt natur og kulturminner i Spansdalen.