Denne uka offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin prognose for befolkningsutvikling fram til 2050 for alle landets kommuner. Mens landets totale befolkning ventes å vokse med 11 prosent i perioden, er veksten i Troms og Finnmark bare på beskjedne tre prosent med Tromsø som en sterk driver.
I Midt-Troms er det faktisk bare Bardu, Målselv og Salangen som kan vise til plusstall. For Senja er tallene i utgangspunktet heller dyster lesning. Framskrivingen til SSB viser at folketallet i den tredje største kommunen i Troms vil gå ned fra 14.738 til 14.367 innbyggere, det vil si 371 færre innbyggere i løpet av de neste knappe 30 årene. Tallene fra SSB er ikke på noen måte i samsvar med ambisjonsnivå, målsetninger og intensjoner som Senja kommune har lagt opp til ut fra egne analyser for årene fremover. En mager trøst, om noen, er at man i så måte befinner seg i samme båt som Harstad, som ifølge SSB kan miste hele 781 innbyggere og med det holde seg såvidt over 24.000 i 2050.
Mer reell trøst er å finne i det faktum at SSB-tallene er en ren framskriving av tall, ikke en presis og underbygget spådom. SSB-forsker Sturla Løkken bekrefter at prognosen er gjort med en forutsetning om at ting egentlig fortsetter slik de har gjort til nå. Den tar ikke hensyn til igangsatte og planlagte satsinger innenfor næringsliv, boligbygging, infrastruktur eller lignende. Noen av bekymringsrynkene i pannen til senjaordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) kan dermed bli borte kjapt.
For det finnes gode grunner til å se litt lysere på fremtiden enn det bildet som krystallkula til SSB i utgangspunktet viser for den relativt nye storkommunen Senja. Det har de senere årene vært gjort betydelige satsinger på å utvikle industriområdet på Klubben, et smoltanlegg på Sør-Senja, samt mer sentrumsnære industriområder i Finnfjord og på Botnhågen. Aktiviteten i næringslivet er stor både innen handel og tjenesteytende virksomheter. Det bygges leiligheter i og rundt Finnsnes i stor skala. All denne positive aktiviteten man ser hver dag, rimer slett ikke med et fremtidsbilde preget av stagnasjon og tilbakegang — tvert imot. Det burde love godt for fremtiden.
Et lyspunkt kom i vår da folketallet i Senja kommune ifølge SSB viste en foreløpig økning på 49 innbyggere i inneværende år. Det er grunn til å glede seg over det for ordfører Tom-Rune Eliseussen, som samtidig røpet at kommunen har et mål om å øke med til sammen 100 innbyggere i løpet av dette året. Senja kommune har tidligere flagget 15.000 innbyggere som en slags magisk grense, noe de fire kommunene Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy samlet faktisk var over for bare få år siden. Helt urealistisk bør det derfor ikke være.
For Senja kommune er 15.000 innbyggere ikke bare et pent og rundt tall å forholde seg til. Det er ifølge ordfører Tom-Rune Eliseussen også en viktig grense å komme seg over, fordi overføringene fra stat til kommune er betydelig større i en kommune med mer enn 15.000 innbyggere. Dette er selvsagt en attraktiv gulrot for å intensivere arbeidet med å få flere til å bosette seg i kommunen.
Senja kommune har tidligere varslet at det kan komme opp mot tusen nye arbeidsplasser i kommunen bare frem mot 2025. Det handler i stor grad om å være best på å tilrettelegge for boligbygging i tilknytning til de behov som skapes av et næringsliv i vekst. Samtidig må det jobbes godt på fritidstilbud og kulturelle tilbud for å gjøre det attraktivt for folk å søke seg til vårt område. Utdanningssektoren er også en viktig del av dette, særlig mulighetene for desentralisert høyere utdanning på Finnsnes. Onsdag ble det forøvrig klart at Studiesenteret Midt-Troms som holder til i Kunnskapsparken på Finnsnes, er tildelt 360.000 kroner i tilskudd i henhold til regjeringens økte satsing på dette området. Å kunne kombinere jobb, familieliv og høyere utdanning er viktig for hvor folk vil bosette seg og slå rot.
Et felt hvor Senja kommune bør gå varsomt frem på, er de endringer som er bebudet på eiendomsskatten. Re-taksering av alle eiendommer i kommunen er i full gang, noe som vil gi kommunen mulighet til å hanke inn betydelige summer i økt eiendomsskatt fra 2023. I en situasjon hvor folk sliter med både skyhøye drivstoffpriser, generell prisøkning på matvarer og økte renter, må det være lov å stille spørsmål om hvor lurt det vil være av Senja kommune å legge stein til byrden ved også å øke eiendomsskatten. En ny og høyere takst, trenger ikke å være ensbetydende med at kommunen utnytter den maksimalt. Størrelsen på kommunale avgifter og eiendomsskatt må ikke føre til at folk heller velger å bo i en nabokommune.
Lista er lagt på 15.000 innbyggere. Å svinge seg over den blir langt fra lett — men heller ikke umulig.