Senja kommune skal regulere parkering for Bøvær. Vel og bra, det er på tide at det blir ordnede forhold både for bygda, Kråkeslottet og turister. Det kan imidlertid oppstå et praktisk problem for besøkende til Kråkeslottet i den forbindelse:

Siden 1957 har det eksistert en snuplass/parkeringsplass ved foten av moloen. Da kan man snakke om en usedvanlig solid sedvane, noe Store Norske Leksikon definerer slik: «Sedvane er et fast handlingsmønster som gjentas over lengre tid, eller en kutyme eller skikk eller praksis som følges over lang tid, som regel uten at dette er nedfelt skriftlig».

Nå virker det som om Senja kommune ønsker å flytte all parkering hele 670 meter unna Kråkeslottet. Det vil utvilsomt føre til praktiske problemer for Kråkeslottet, besøkende og deres aktivitet. Jeg har ledet et tjuetalls fotografiske workshops her. Under kurset må ofte bagasje og utstyr fraktes til/fra Kråkeslottet, og å frakte dette til fots 670 meter er temmelig tungvint.

Det er svært beklagelig dersom selve eksistensen til kulturinstitusjonen Kråkeslottet settes på spill: Bare på mine workshops har flere hundre personer fra hele landet deltatt. De har spredd det glade budskap om Senja og Kråkeslottet, og ikke minst: Tusenvis av flotte bilder fra Senja har blitt publisert på sosiale medier: En utmerket markedsføring av øya og kommunen.

Uten kultur er vi ingenting. Derfor er det så viktig å ta vare på de institusjonene vi har, i dette tilfelle det enestående Kråkeslottet

Dersom løsningen blir at parkeringen flyttes, kan resultatet bli at Kråkeslottets eksistens slik vi kjenner det i dag står i fare. For meg kan det bety at en viktig del av mitt inntektsgrunnlag blir borte. Kurs og workshops på Kråkeslottet har vært en del av min årsinntekt gjennom mange år. Det er kanskje ikke verdens undergang, men det vil være svært trist å ikke lenger kunne ta foto-entusiaster nordover og vise dem verdens vakreste øy.

I et leserinnlegg 28/12 2022 blir det antydet følgende fra Ronny Moan og Dag Aage Stenersen:

* Virksomheten til Kråkeslottet er uvesentlig og har ikke en vesentlig samfunnsmessig betydning.

* Georg Blichfeldt lider av stormannsgalskap og driver et smålig spill.

Kråkeslottet drives av en entusiastisk og idealistisk kulturperson: Georg Blichfeldt. Han har jeg kjent siden 1972, og en mindre stormannsgal og smålig person skal man lete lenge etter. Raushet er etter min erfaring en bedre merkelapp, om noen merkelapp trengs. Kanskje det er lurt å begrense ordbruken litt i kommunikasjonen rundt dette temaet?

Ulf Wilgohs Knudsen starta denne kulturscenen i det små i 1972, og Georg har overtatt stafettpinnen. Kråkeslottet er slett ikke en kommersiell pengemaskin. Det drives etter helt andre prinsipper basert på frivillighet, dugnad og entusiasme. Kulturvirksomhet står i sentrum — ikke bedriftsøkonomi.

Så må man spørre seg: Er de kulturaktiviteter som Kråkeslottet driver viktige eller uviktige? Har dette samfunnsmessig betydning? Vil Senja kommune ha denne virksomheten? Er det ubetydelig at kunstnere fra hele verden bor og skaper kunst på Kråkeslottet store deler av året? Er musikkfestivalen uten betydning? Er kunstfestivalen uten betydning?

Er det uten betydning at flere hundre ivrige fotografer fra hele landet har besøkt Kråkeslottet og Senja? Er det uten betydning at det holdes brylluper og store bursdagsfeiringer på Kråkeslottet? Er det uten betydning at firmaer avholder kurs og møter her? Er Kråkeslottet som kulturminne uten betydning?

Kulturvirksomhet blir ofte undervurdert og sett på som «unødvendig». Jeg mener det motsatte: Kulturen vår er faktisk det vi er. Uten kultur er vi ingenting. Derfor er det så viktig å ta vare på de institusjonene vi har, i dette tilfelle det enestående Kråkeslottet.

Utfordring til Senja kommune: At kommunen i fellesskap med grunneiere og Kråkeslottet via god dialog kan komme fram til en løsning som alle parter kan leve med. Og ikke minst: At Kråkeslottet kan leve videre. Det er vel fortjent.