Hvordan få unge til å delta mer i samfunnsdebatten

Deltakelse blant unge i dagens samfunnsdebatt er lav, og mange stiller spørsmålet om hva som er grunnen til dette. Har vi mistet interessen for å uttrykke meningene våre, eller har den eldre generasjonen mistet evnen til å fange oppmerksomheten deres? Jeg vil påstå at en effektiv måte å nå de unge er gjennom humor, engasjement og stoff som krever kort oppmerksomhet, og mest gjennom digitale plattformer. Likevel risikerer vi å miste en verdifull arena for ideutveksling og demokratisk deltakelse om alt digitaliseres. Hvordan kan vi gjøre den nåværende samfunnsdebatten til en form som appellerer til de unges sanser og ønske om å delta?

Ungdommens ytringsfrihetsråd har utgitt en rapport som utforsker de utfordringene unge mennesker som er engasjert i samfunnsdebatten står overfor i dag. Rapporten viser at ungdommer nå er mer aktive enn noensinne i den offentlige debatten. Likevel er det mange som ikke deltar, spesielt de som ikke er med i frivillige organisasjoner, politiske partier eller lignende. For disse ungdommene oppleves det som svært vanskelig å uttrykke seg og delta i diskusjoner. Ifølge rapporten har hele 76 prosent av dem aldri deltatt i offentlige debatter om politikk og samfunnsspørsmål (Omdal, 2022). Hva er det som holder dem tilbake?

Jeg har identifisert tre viktige grunner til at mange unge er lite engasjert i viktige samfunnsspørsmål. En av dem er manglende kunnskap og informasjon. Jeg tror at mange unge ser på samfunnsdebatten som noe skummelt å hoppe ut i, grunnet måten informasjonen presenteres på. Den kan virke som meget krevende å sette seg inn i og egnet kun for de mest kunnskapsrike. Frykten for å si noe feil og da videre bli «cancelled» er nok derfor stor. En annen viktig grunn er følelsen av at stemmene deres ikke blir hørt. «Det er uansett de voksne som bestemmer» og «Jeg alene kan ikke gjøre en forskjell» er nok vanlige tanker. Men hvordan skal man klare å gjøre en helhetlig forskjell om alle unge tenker slik?

Det finnes utallige grunner til at det er viktig at unge deltar i dagens samfunnsdebatt. Noen av dem er mangfoldet vi får fra å se sakene fra ulike perspektiver. Vi tenker forskjellig. Det gjelder voksne og ferdigutviklede hjerner, like myer som unge med innovasjon og kreativitet. Ungdommen er jo tross alt fremtidens beslutningstakere, og derfor er det svært positivt å styrke deres forhold til samfunnsdebatten, slik at de tilegner seg mer kunnskap samt en personlig utvikling. Den eldre generasjonen bør så frø, slik at den neste generasjonen sineideer vil kunne blomstre både nå og i senere tid. Det at unge deltar demokratisk er også viktig med tanke på at de blir påvirket av samfunnets bestemmelser. Vi vet at det finnes flere reguleringer de unge er misfornøyde med, for eksempel fraværsgrensa, tilbudene om psykologisk hjelp og landets forhold til klimaendringer. I stedet for å sitte i stillhet og dypt ønske en forandring, bør man ytre seg og deretter håpe på at flere med samme mening henger seg på. På dette viset kan man kan stå som en innflytelsesrik ungdomsgruppe der stemmene virkelig blir hørt.

Et eksempel på et vellykket initiativ som har fremmet ungdomsdeltakelse er svenske klimaaktivist Greta Thunberg som startet skolestreikbevegelsen, en protest mot klimaproblemet. Det hele startet i 2018 ved at hun tok oppstilling utenfor riksdagsbygningen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» og året etter deltok rundt 1,6 millioner ungdommer i over 120 land i skolestreiker og protester for denne saken. I dag har Greta Thunberg stor innflytelse både ungdom og verdens fremste ledere. Det skal sies at hun mottar mye hån for sin unge alder, og må jobbe hardt for å bli tatt på alvor. (Garvik, 2023)

Når unge ser hvordan man kan risikere å bli møtt i offentligheten, kan de dessverre bli tilbaketrukne.

Hvordan kan mediene bidra til å informere og engasjere unge som samfunnsborgere? Jeg har kommet frem til tre tiltak i prioritert rekkefølge. Det første er økt tilstedeværelse på digitale plattformer. Uansett hvor lite den eldre generasjonen liker det faktum at verden er blitt såpass digitalisert som den er, tror jeg virkelig at dette er den beste løsningen. Mediene bør synliggjøre seg enda mer på sosiale medier for å nå de unge hvor de tross alt tilbringer mesteparten av tiden sin. Konsentrasjonsevnen til unge minsker mer og mer, og derfor vil for eksempel korte og informative videoer drysset med litt adrenalin være effektivt. Opplæring i medie- og kildekritikk er også viktig. Om unge er utdannet godt til å vurdere informasjon, blir de mer bevisste på hva de konsumerer og deler. Mediene kan også bidra til å synliggjøre unge som engasjerer seg på sine plattformer. Det vil kunne inspirere andre unge til å delta.

Til slutt vil jeg dele mine tanker om hvordan myndighetene kan bidra til å få flere unge til å bruke sin politiske stemme. Samarbeid med skoler for å inkludere politisk utdanning i læreplanen og å arrangere debatter og workshops som oppfordrer til samfunnsspørsmål kan nok hjelpe. I tillegg kan man etablere mentorprogrammer der unge kan lære av erfarne politikere og aktører. Det å tilby tilgang til nøytral informasjon om politiske partier og kandidater i sammenheng med valgprosessen, kan også styrke ungdommens tilhørighet. Mye av dette er allerede tatt i bruk som hjelpemidler, men kanskje et større fokus og endring i gjøremåte vil fremme prosessen enda mer.

Å få unge til å delta mer i samfunnsdebatten krever at de som har mest innflytelse bidrar til økt deltakelse. Om de nevnte tiltakene blir tatt i bruk og at de nåværende styrkes, sikrer vi oss en framtid der ungdommen deltar. Det betyr at de neste beslutningstakerne er kunnskapsrike og lidenskapelig interessert i samfunnsdebatten og gjennom dette klarer å ta valg sompåvirker generasjonen etter dem igjen -på en positiv måte!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her