Kunstig intelligens (KI) inntar samfunnet, også psykiatrien. Spørsmålet er om de nye verktøyene blir nyttige supplement eller en billig erstatning for profesjonell behandling.
For nå utvikles en drøss apper til bruk i behandling av psykiske lidelser. Ideèn om at roboter skal erstatte levende og kvalifiserte psykologer høres vill ut, men kan bli farlig fristende for et samfunn som årlig avviser 40.000 mennesker som søker psykisk helsehjelp.
Sånn er faktisk ståa i Norge. Samtidig som det løftes hvor viktig det er å be om hjelp, tørre å åpne seg om hvordan man egentlig har det. For selv om vi er et privilegert samfunn på mange vis, er det en god del som sliter. Det kommer også fram i FNs globale lykkeindeks, der Norge ligger nederst av de nordiske landene.
Egentlig burde vi klart å parere en altfor høy og stabil selvmordsrate. Skolevegring som rammer stadig flere og yngre barn. Samt ettervirkningene for generasjon covid, der de unge ble isolert og ensomme på studenthybler. Vårt psykiske helsevesen kunne ligget i tet, fordi vi har kunnskap og ressurser nok. Kvalitetssikringen som ligger i utdanningen av helsepersonell er god, der alle fagfolk går gjennom grundige utdannings- og veiledningsforløp.
Men det hjelper lite at vi kunne vært på topp når diverse politiske trender har ført til at spesialavdelinger, sengeposter og poliklinikker strupes. Legges ned, sentraliseres og «omstruktureres» som er blitt synonymt til korttenkt innsparing.
Folk i krise skal ikke avvises til tvilsomme alternativer og døde roboter. Ingen blir spesielt lykkelige av det
40.000 altså. Individer som årlig trenger hjelp, men som ikke får det. Som trolig blir dårligere av avvisningen, eller må vente for lenge mens problemene baller på seg. I kjølvannet av dette har næringslivet øynet profitten i å tilby ikke-kvalitetssikrede tjenester. Private alternativer som i noen tilfeller ansetter fagfolk, i andre ganger ikke.
Ofte forveksles disse tjenestene med offentlig godkjente, og dermed kvalitetssikret behandling. Forvirrende og dyrt for pasientene som i fortvilelsen betaler fra egen lomme. Resultatet er at sårbare mennesker tvinges til desperate, kanskje bortkastede og i en del tilfeller skadelige alternativer. I tillegg etableres et klasseskille mellom de som har råd til å betale seg forbi ventelistene og resten.
Midt i denne suppa av tvilsom forvaltning av helsetjenester kommer robotene. Egentlig er ikke apper som tilbyr behandling helt nytt, forteller Kaja Betin til NRK. Hun er leder Psykologenes team for digital helse og forklarer at det allerede finnes digitale hjelpemidler som benyttes i psykisk helsevern. Som ett av flere verktøy, vel å merke. Under ledelse av kvalifiserte terapeuter.
Nå melder spørsmålet seg om KI vil erstatte psykologer og annet kvalifisert helsepersonell. Problemstillingen er reell når fastlegen sitter med en fortvilet og syk pasient, vel vitende om at en henvisning til psykisk helsevesen mest sannsynlig resulterer i avvisning eller lang ventetid. Da frister det nok å tilby en app. En tjeneste som riktignok er helt uten puls og relasjonell varme, men i det minste tilgjengelig.
Robotenes inntog i samfunnet kan ikke stoppes, bare styres. Det er nå det må tas stilling til og grensesette bruken. Det vil være en falitterklæring å akseptere at kunstig intelligens skal tette hullene i et radbrekket, underfinansiert og for lite tilgjengelig helsevesen. Fordi det er skikkelig billig. For billig.
Grunnlaget for terapeutisk heling ligger i betydelig grad i den personlige kontakten. Den kvalifiserte terapeutens metode handler blant annet om en finslipt balanse mellom empati, varme, fagkunnskap og analyse. En speiling av pasientens følelser, traumer og innerste hemmeligheter. Uten å moralisere, la egne følelser overta rommet eller replisere som en emosjonelt utilgjengelig maskin.
Den relasjonelle prosessen mellom pasient og en varmblodig terapeut anses som et terapeutisk verktøy i seg selv, der behandleren er drillet i å styre beint. Utveksling av informasjon er sentral, også når denne skjuler seg i et delvis fornektet landskap. Det mellommenneskelige aspektet i terapi kan ikke erstattes av maskiner.
Derfor er det avgjørende at de nye terapi-appene bare blir et tillegg til kvalifiserte, levende behandlere. Ikke en billig erstatning som kamuflerer at både kommuner og stat svikter sitt ansvar gjennom å omprioritere pengene helsevesenet trenger til prestigetunge næringsprosjekter. Der det å ordinere en link til pasienten skjuler det akutte behovet for reetablering av titalls tusen behandlingsplasser.
Psykisk helsevern må styrkes betydelig gjennom offentlig kapital og menneskelig, kvalitetssikret kompetanse. Folk i krise skal ikke avvises til tvilsomme alternativer og døde roboter. Ingen blir spesielt lykkelige av det.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her