Se for deg at du kommer sliten hjem og ønsker å se en film. Du skriver inn en tekst i en app og ber om «en actionfilm med handlinga lagt til London og Oslo med mye biljakt, slåssescener og en kvinnelig helt i hovedrolla. Filmen må ende bra til slutt», så klikker du på send-knappen, fikser deg popcorn og åpner en cola. Så ankommer du godstolen, skrur på TV-en og ser en film laget for deg, som ingen før deg har sett. Kanskje får du et par tre alternativer å velge mellom.

La oss nå først bare gjør én ting klart. Data-maskiner er dumme

Eller se for deg at du vil høre Bob Dylans stemme synge «det bor et troll i Senja» eller du skriver inn i en app og ber stemmen til Maria Mittet synge «Money for nothing» av Dire Straits.

Det var da heftige greier, tenker du kanskje nå. Og vi er nok ikke helt der ennå, men det nærmer seg fort. Om få år kan det være en realitet at du kan få servert musikk eller TV-serier generert kun til deg der og da, av en datamaskin.

Det er bare å se alle appene som har dukket opp i løpet av det siste året, som kan lage svært så troverdige og fotorealistiske bilder av hva du enn måtte be de om (Se illustrasjonen over), eller som kan skrive en særoppgave eller for såvidt en artikkel om Bardufoss. Chat GPT har nok mange lekt seg med allerede. En versjon finnes for eksempel i Snapchat. Den kan du havne i en slags samtale med, og den kan bli både frekk og ønske å legge an på deg.

Alt dette er basert på AI, eller KI som vi kaller det på norsk. Kunstig intelligens. Du har nok sikkert hørt de ordene allerede. De fleste trekker nok på skuldrene og tenker at det der får nå ungdommen bare styre med. Det angår liksom ikke meg. Men det gjør det i aller høyeste grad.

Et lite og uskyldig eksempel: Bilder laget ved hjelp av maskinlæring — altså kunstig intelligens — begynner å bli så bra at om noen år, eller kanskje bare måneder, vil det blotte øye ha vansker med å skille mellom ekte bilder og bilder satt sammen av det en datamaskin har lært seg. «Ikke så farlig», sier du kanskje. Men tenk deg at du skal ha et fotobevis etter en hendelse, så nekter for eksempel forsikringsselskapet å godta bildet fordi det kan være falskt. Altså at en datamaskin har laget det ut fra det den har fått beskjed om. En realistisk video av en grevling på Gibostad trenger ikke være langt unna.

Hvor troverdig er en video eller et foto om noen år dersom alle og enhver kan be en mobiltelefon lage et «ekte» bilde? Jeg har blant annet testet en app hvor jeg lastet opp et bilde av et hus og ba appen fjerne huset. Vipps så var det borte — ikke engang tomta var igjen på bildet. Fjerne folk? En helt enkel datamaskinjobb!

Men la oss nå først gjør én ting klart. Datamaskiner er dumme. Alt er fortsatt basert på en og null — på eller av. En datamaskin har verken bevissthet eller sjel.

Kunstig intelligens dreier seg bare om at datamaskiner kan «lære». Et eksempel: 20 biler står i kø på Gisundbrua. Dette ses på kartet i aktive navigasjonssystemer som viser veien over Gisundbrua. Men det er ikke verre enn at navigeringsmaskinen i biler i køen registrerer at bilen står stille.  Så sender alle bilene som står stille «beskjed» til en server (datamaskin). Når et visst antall biler står stille på ett sted, så har datamaskinen lært seg at da er det stor sannsynlighet for at det er kø, og gir andre biler med navigasjon beskjed.

Blir du overvåket? Det enkle svaret er nei. Foreløpig skal vi ikke gå rundt og være redd. Heller ikke cookies på datamaskinen din, som for eksempel gir deg annonser ut fra nettesteder du har besøkt, er i utgangspunktet noe å bekymre seg over. «Overvåkinga» foregår bare i din egen datamaskin.

Foreløpig er alt kun der for å gjøre hverdagen litt enklere for deg — og kanskje de som vil selge deg noe. Uansett er datamaskiner dumme som brød.

Ja, en del jobber vil nok forsvinne ut i det blå med kunstig intelligens. Det vi ikke vet er hvilke jobber som kommer i stedet. Og om vi «temmer» datamaskinene, kan verden se mye lysere ut.

For eksempel kan enkelte jobber gjøres enklere. Fra min egen verden — nyhetsformidling: I dag kan en datamaskin ved hjelp av maskinlæring skrive for eksempel små fotballnotiser. Men den henter kun ut ny og gammel informasjon fra det som er puttet inn. Hvis den har informasjon om alle kampene og alle spillerne, kan den raskere enn noen menneskehjerne for eksempel finne ut om en spiller som scorte i kampen kanskje er toppscorer dette året, og kanskje vinkle saka på det.

Og har du sett på Folkebladet-TV den siste uka, så har du kanskje oppdaget at innslag er tekstet. Det er det kunstig intelligens som gjør. Datamaskinen «hører» lyd, gjerne på dialekt, og skriver ut undertekst på bokmål. Og underveis lærer den seg språk. En slik jobb på et to minutters TV-innslag tok før bortimot én time, nå gjør datamaskinen denne kjedelige jobben på rundt halvannet minutt.

Akkurat sånne ting gjør jo verden bedre!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her