Onsdag var Ukrainas nasjonaldag. Da skulle det egentlig være fest og markering av 31 år med uavhengighet fra Sovjetunionen. Men årets nasjonaldag markerte samtidig at det er gått nøyaktig et halvt år siden Russlands invasjon 24. februar. Det ble selvsagt ingen fest, men bare en ny påminnelse om at ferden mot fred er ulidelig lang.

Ukraina advarte mot faren for angrep på storbyer når nasjonaldagen skulle markeres. Det ble med ett angrep mot en togstasjon, der Ukraina hevder at 22 ble drept. Men krigen og konflikten synes å være styggere og mer fastlåst enn da den for alvor brøt ut for et halvt år siden.

President Volodymyr Zelenskyj sa i sin tale på nasjonaldagen at Ukraina vil ta tilbake alle okkuperte områder, og «ikke vil forhandle med terrorister». Det er et utsagt han har bred støtte for i Europa og Nato, men det er samtidig en beskjed om at det er ingen fred i sikte.

Zelenskyj brukte uavhengighetsdagen til å markere at Ukraina vil sette alt inn for å ta tilbake Krim-halvøya, som siden 2014 har vært okkupert og annektert av Russland. – Vi bryr oss ikke om hvilken hær dere måtte ha, vi bryr oss bare om landet vårt. Vi vil kjempe for det til siste slutt. Vi har holdt ut i seks måneder. Det er tøft, men vi har knyttet nevene og kjemper for vår egen skjebne, sa Zelenskyj i sin tale onsdag.

Det kan bli folkelige opprør — og det kan i verste fall utvikle seg til en alles kamp mot alle

Ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina er enorme. Konsekvensene er også store for resten av Europa, inkludert Norge. Putins angrep har styrket samholdet mellom de europeiske landene, EU og Nato. Samtidig har Russlands eksport av gass som et våpen i krigen, sendt Europa ut i en energikrise vi aldri før har opplevd.

Krigen, og dermed energikrisen, vil trolig vare svært lenge. Ekspertene beskriver kamphandlingene som nå pågår som en utmattelseskrig. Det betyr at Norge og resten av Europa må innstille seg på en langvarig militær og politisk støtte til Ukraina. Det betyr selvsagt også at de europeiske landene må kjempe seg gjennom de store økonomiske utfordringene krigen skaper. Det handler om energikrise, inflasjon og renteøkninger — og stadig vanskelige avveininger rundt militær støtte til Ukraina. Balansegangen vil kreve kløkt og politisk lederskap på høyeste nivå.

Europa må være forberedt på vinter med strømpriser vi aldri før har sett, og det kan bli perioder der deler av europeisk industri må stenge ned for å spare strøm. Det kan bli folkelige opprør — og det kan i verste fall utvikle seg til en alles kamp mot alle for å sikre egen befolkning tilstrekkelig med energi.

Til nå har Europa klart å stå samlet bak de omfattende sanksjonene som er satt i verk mot den økonomiske eliten i Russland. Uansett må Europa og Nato aldri tillate at Putin vinner fram med sitt angrep på Ukraina.

Minileder: Nabokrangel

Nabokrangling koster forsikringsselskapene i Norge 40 millioner kroner i året i juridisk hjelp. Det krangles mest om hekker og trær som skaper skygge hos naboen.

Og det kaster også skygge over godt naboskap.