Typisk norsk å være god — hele året

Oppsummeringen av OL og hyllesten av våre idrettshelter druknet i tragedien som utspiller seg i Ukraina. Men: 37 medaljer og 16 av edleste valør i vinter-OL i Beijing, er på grensen til ekstremsport. Det er ikke rart journalister fra hele verden spør seg hvordan en miniputt-nasjon fra det ytterste land kan forsyne seg så grovt av premiebordet.

Vi feirer for såvidt suksessen med draperte flagg rundt veltrente kropper, men framstår samtidig som alvorlig bekymret over russisk suksess i distanserenn og den spinkle etterveksten etter maskinen Therese Johaug.

Den entydige, eksterne forklaringen på norsk suksess synes å være at vi er født med ski på beina og at foreldrene røsker smårollingene opp av vugga for å dra på tur. Amming erstattes av kvikklunsj og appelsinbåter, alt med blenda-smil og drøyt 12 tusen milliarder på bok. Hvis poden ikke har somlet seg til å gå på ski i toårsalderen, raider vi sportsbutikken for pulk og bittesmå solbriller.

La oss drepe myten med fakta. Du trenger ikke være jordmor for å skjønne at teorien om ski på beina har spilt fallitt for lenge siden. Sannheten er at nordmenn er lojale mot øvrigheten, hvis vi ser bort fra trollforekomstene på sosiale medier. Da landsmoder Gro ga oss oppskriften på analytisk vis i en nyttårstale, det er typisk norsk å være god, tok vi det til etterretning. Akkurat som alt henger sammen med alt.

Det gjelder hele året, ikke bare om vinteren. Vi trenger nemlig ikke ski for å glitre — og da snakker vi ikke om øvelser for de 12 nasjonene som er tildelt stabile snøforhold eller en armada av snøkanoner. Da snakker vi om verdensidretter for millioner av utøvere. Hør bare her: Vi er smartest og har verdens suverent beste sjakkspiller i Magnus Carlsen. Vi er hardtslående og har Casper Ruud i porteføljen, som utrolig nok er rangert som nummer åtte i tenniseliten. Vi er treffsikre og har Viktor Hovland som topp tre blant verdens beste golfspillere.

Som om ikke det er nok: Jakob Ingebrigtsen er verdens beste på 1.500-meter. Vi er ikke bare best å springe, men plassér gjerne et sett med digre hekker på løpebanen, så jumper Karsten Warholm 400 meter avgårde som en antilope. Verdens beste antilope, vel og merke.

At vi har regjerende OL-mestre i sandvolleyball er på grensen til frekt i et land med skog, fjell og vidde. Vi har bebygd to prosent av landet og har knapt nok sand til å forhindre lårbeinsbrudd utenfor sykehjemmene.

Akkurat i disse tider tror jeg det er greit for russerne å vite at vi er god hele året, i tillegg til at vi er en fredsnasjon av de sjeldne...

Minileder: Det meste er ord

Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok fredag å gå videre i skilsmisseprosessen.

Så sniker følelsen seg inn — om at kanskje det var akkurat nå vi skulle stå sammen her i nord?