Bør privatøkonomi bli et fag på skolen, eller er det foreldrene som svikter?

De siste månedene har jeg svidd av penger på litt for mange ekstravagante restauranter og unødvendige ting. Litt avhengig av alder, går dette enten utover foreldres økonomi, eller ungdommens. Som debutant i voksenlivet med vitnemålet fra videregående ganske så ferskt i minnet, lurer jeg på om samfunnet har forberedt med nok til å håndtere penger. Er årsaken til dårlig økonomi blant ungdommer vår skyld, familiens eller skolens?

Jeg tror mange unge kjenner seg igjen i å føle seg fullstendig inkompetent når det kommer til privatøkonomi. En artikkel fra Finans Norge, uthever at over halvparten av unge er bekymret for egen økonomi, deriblant flest jenter. Jeg husker at vi hadde et kurs eller to opp gjennom skoleårene, men utover de få timene, har ingen lært meg hvordan man setter opp et fornuftig budsjett, hvordan man går fra frikort til skattekort, eller hva man skal gjøre hvis en faktura har gått til inkasso. Dette har gjort at jeg har gått på en smell flere ganger, og det verste er at det helt sikkert kunne ha vært unngått hvis jeg hadde hatt mer kunnskap.

Det store spørsmålet er hvem sitt ansvar dette er? Ligger det i foreldrene sine hender å lære barna sine å håndtere penger, eller er det skolens ansvar å tilrettelegge for mer realistiske og brukbare fag? Utover de ungdommene som faktisk interesserer seg for økonomi, er det mange som bare vet «the basics» — å sette opp et budsjett. Med andre ord, inntekter minus kostnader. Men alt som har med skatt, boliglån og finansiering å gjøre, er gresk for mange ungdommer og unge voksne. Dette er reelle ting som kommer til å påvirke de fleste mennesker gjennom livet, så hvorfor lærer vi ikke dette på lik linje med derivasjon og nynorsk, som tydeligvis er gull verdt i læreplanen?

Forbrukerøkonom i Sparebanken Nord-Norge, Linda Tofteng Eliassen, jobber mye med ungdommer og økonomi, og brenner for akkurat dette temaet. Hun har ofte foredrag for ungdommer, og har flere ganger fått positive tilbakemeldinger fra både elever og foreldre. Da Eliassen spurte meg hva som er dyrest av kredittlån og huslån, ble jeg overrasket av å finne ut at renten på kredittlån er mye høyere. (Som dere ser, har samfunnet feilet meg)

– Før var det mer prat om økonomien hjemme. Nå ser vi at skolene er blitt flinkere til å implentere økonomi i ulike fag, og at økonomi-praten forsvinner på hjemmebane. Foreldre er altså ikke like åpne om økonomi lenger, og dette er noe foreldre bør ta tak i, mener forbrukerøkonomen.

Eliassen nevner også noe som jeg kjenner meg veldig igjen i — tanken om at økonomi er matematikk, og at det derfor er vanskelig å forstå. Der senker hun meg heldigvis ned på bakken og forklarer at de fleste ungdommer faktisk forstår privatøkonomi etter at hun har vært på foredrag på skoler, og at man heller bør se på økonomi fra et mer samfunnsfaglig perspektiv.

– Hvis jeg skulle ha puttet privatøkonomi inn i et allerede eksisterende fag på ungdomsskolen og videregående, hadde jeg ikke valgt matte. Jeg hadde gått for samfunnskunskap. Jeg tror mange gjør en stor tabbe ved å sammenligne økonomi med matte — for ja, økonomi er matematikk, men det handler også mye mer om hver enkelt handling vi tar i løpet av dagen, om våre holdninger, verdier og valg vi gjør, sier hun.

Har du noen gang kjent på uro når du tenker på hva du har brukt penger på i løpet av måneden? En følelse av ikke ha oversikt eller å miste kontrollen? Dessverre opplever alt for mange voksne dette, og det kan komme av å ha dårlige økonomiske vaner, som ifølge Eliassen mest sannsynlig er noe man har tatt med seg fra ung alder. Derfor poengterer hun viktigheten av å bli eksponert til økonomi i ung alder, slik at vi som voksne kan være bedre rustet til å takle voksenlivets økonomi.