Er du alene i jula? Det er du ikke alene om.

Men det kan være vanskelig å slippe unna ubehaget. Heve seg over og ignorere normen om at på denne tida av året er det bare kjernefamilien som gjør deg vellykket, og i den krampekoses det. Den gjennomsnittlige mor, far og 1,75 barn samles rundt pinnekjøtt, uendelig med gaver og bare god stemning.

Det er et ganske risikabelt sosialt prosjekt å hause opp jula på denne måten, når vi vet at ensomhet er et betydelig folkehelseproblem. Hele konseptet framstår som både overdrevent, litt irriterende, men også interessant. For når Norges husholdninger består av 39 prosent enslige og ca. fem, prosent ikke feirer jul av kulturelle grunner, kan man lure på hvem som klarer å holde liv i denne konforme normen, at julekos er synonymt med kjernefamilie.

Det gjør at de som kjenner seg ufrivillig ensomme kan oppleve den såkalte høytiden som en utpreget lavtid når det kommer til livskvalitet. Vi vet at alkohol og rusmisbruk tar av i jula, og at alt for mange barn har det helt forferdelig hjemme. Samtidig som de tvinges til å omgås sin dysfunksjonelle familie, for dette er uka som skal tilbringes med de nærmeste. Hjelpetelefonene opplever nå den største pågangen i året.

Det er trolig handelsstanden som er mest motivert til i å krampeholde på det tradisjonelle bildet av at julehygge er synonymt med familie. Kanskje henger det sammen med at når vi kjenner at vi ikke når helt opp til idealet, er vi villige til å strekke bankkortet litt lenger.

I reklamen pakker lillesøster opp en playstation fra bestemor til hele familiens begeistring. Storebror jubler over det nye ski-utstyret og vil helst sette utfor med med både mor, far, og lillesøster på slep. Gamla humper selvfølgelig etter i pulk, for her er alle med.

God jul, hvis det er mulig. Om det ikke går, så husk at julereklamenes tid snart er passert

Matreklamene viser den nærmeste familien på 14 som begeistret heier fram dem perfekte svoren på ribba. Ungene baker pepperkaker med en opplagt far som slett ikke jobber overtid på lillejulaften, og mor brenner mandler som pakkes inn som en ekstra gest til middagsgjestene. For hun har en enorm kapasitet, og gleder seg euforisk til å være vertinne gjennom hele juleuka.

Vi vet egentlig at det der med reklamer, det er falske greier som vi ikke skal ta helt alvorlig. I alle fall ikke personlig. Stadig flere har heller ikke ressurser til å følge opp med fire sorter fermentert surkål og svindyre gaver som ungene blir kjempebegeistret over å åpne. Virkelige folk har nok med å holde konfliktnivået rundt middels, både mellom ungene og med diverse ekser som har surret med samværsdatoene og forventer at alle andre skal tilpasse seg. En almen målsetning bør ikke handle om å oppnå total harmoni, men å unngå å ramle på gløggfylla når «Kvelden før kvelden» virker alt for fjernt fra Livet Sjøl.

Så hvorfor holde på med denne strevingen etter et glansbilde? En umulighet for mange som kan trigge følelsen av mislykkethet og melankoli. Svaret er at det trenger vi egentlig ikke, men det må snakkes mer åpnet om ubehaget og motstanden mange kjenner mot dette sirkuset, som er drevet av reklamekampanjer med rent økonomisk motiv. Vi bør slutte å overtrekke kredittkortet, bytte ut helt brukbart utstyr med nytt og betale dobbel pris for julemarsipan. Som selvfølgelig fremdeles er vanlig marsipan, til halv pris resten av året.

Ina Gravem Johansen Foto: Trond Sandnes

Jula og sommerferien er de to årstidene som stiller enorme krav til folk om å kjøpe livskvalitet, enten det er snakk om ferier eller gaver og mat. Der det å ikke kunne levere på normen, kan sette den fysiske og psykiske helsa under skummelt press. Derfor er det viktig å poengtere at det er veldig mange som kommer til å se Tre nøtter til Askepott alene. Også i år. Som har ferdigmiddag i kjøleskapet til én person, og som kanskje ikke mottar noen telefoner i juledagene. Sånn er den virkelige, norske jula for flere. Bak reklamen.

Samtidig har vi et stort skjerpingspotensiale når det kommer til å være litt rause denne ladede, siste uka av året. Ring noen som kanskje er alene. Gjerne invitere dem med. Det er ikke slik at det å være alene nødvendigvis er det samme som ensomhet. En del fortrekker rolige forhold. Men vi trenger alle å bli husket og sett, spesielt under denne høytiden av sosial skambelegging. For ufrivillig ensomhet kan trigge skam og en fornemmelse av å være mislykket eller uønsket. Rett og slett farlige greier. Det er stor forskjell på å takke nei til invitasjoner og å ikke få noen.

Videre er det ikke nødvendig å fylle sosiale medier med redigerte utgaver av egen idyll. Vi omgir oss med mer enn nok reklame i desember som det er, litt måtehold for fellesskapets mentale helbred kan alle bidra med.

God jul, hvis det er mulig. Om det ikke går, så husk at julereklamenes tid snart er passert. Etter nyttår er alenetid igjen anerkjent som en forutsetning for livskvalitet. Da avtar i det minste maset om at det bare er flokken som gjelder. Hold ut.