Jeg er født og oppvokst på Sør-Senja, og mine forfedre er gravlagt både på den gamle og den nye kirkegården på Stonglandseidet. Jeg og min familie har mange graver som vi årlig steller og besøker.

I vår fikk vi nyss om at gravplassene måtte festes, og festeavgift betales for at man fortsatt skulle ha et gravsted å gå på. Vi bor alle utenfor Senja kommune og abonnerer ikke på lokalavisen der, så dette var ukjent for oss. Ingen melding var kommet til oss.

Etter noe leting og veiledning fra kirkekontoret fant vi gravstedene på hjemmesiden til Senja kommune, og la inn forespørsel om feste for de gravene vi har stelt i alle år. Snart fikk vi svar, og ble overrasket.

Oldefar Andreas (Festenr. 16-00132) døde 1907 — graven er over 100 år og kan normalt ikke festes. Andreas bodde og vokste opp i området Stanglandet (Hals), Lemingvær og Finnelv ved Å. Kona døde da hun fikk det 11. barnet, og som enkemann med små barn var det bare ett å gjøre — de minste seks barna måtte settes bort. De vokste opp hos slekt og naboer i dette området. Skulle det ikke være mulig å ta vare på dette minnesmerket — som også er et minne om de vanskelige forholdene som småkårsfolk hadde på 1800-tallet?

Bestemor Ingeborg (Festenr. 16-00133) døde november 1918 vel 30 år gammel. Også denne graven er over 100 år gammel og kan normalt ikke festes. Hun etterlot seg en sørgende ektemann og tre små barn, den yngste var bare to år gammel. Det var spanskesyken som tok henne. Hun har en av de fineste gravstenene på kirkegården, og vi kan ikke helt forstå at enkemannen var i stand til å skrape sammen penger for å kjøpe dette fine merket. I samme området ligger det gravlagt flere unge mennesker, gravlagt vinteren 1918/19, som et minne om at spanskesyken har herjet her.

Oldefar Amund (Festenr. 16-00136) døde 1917, også hans grav er for gammel. Han tilhørte en gruppe såkalte «svensksamer» som kom over til Norge på 1800-tallet for å berge levebrødet under vanskelige tider i Sverige.

Oldemor Karen (Festenr. 16-00135) er også av svensksamisk slekt, hun døde 1934 og denne graven kan festes — for en kort periode. Men ettersom det er ei grav mellom henne og ektemannen Amund er det uklart om de begge kan festes samlet.

Den gamle kirkegården på Stonglandseidet er et nydelig sted, hvor gravstøttene fra de forskjellige tider forteller mye om folket som bodde der. De eldste gravene har jernplater nedfelt i jorda — er dette ikke verdt å ta vare på?

Vi anmoder med dette Senja kommune om å frede deler av eller hele den gamle gravlunden ved Stonglandet kirke

Vi finner det betenkelig at vi bare skal slette de gamle gravene. De har mye å fortelle, og det er en viktig del av vår kulturhistorie. Dette er ikke bare en kirkegård, det er også en minnegård. Skal dette bare være en tidsbegrenset parkeringsplass for de avdøde? Vi mener at den gamle kirkegården utgjør et eget kulturmiljø som bør fredes i henhold til kulturminneloven.

På kirkegården ved Malangen kirke i Balsfjord hadde vi kirkegårdsvandring en søndag i august i 2022. Det var først en gudstjeneste, så kirkekaffe, og deretter omvisning i kirka og kirkegårdsvandring. Vi gikk fra gravsted til gravsted, og fikk høre fortellinger om et utvalg personer. For eksempel om den siste som talte samisk i bygda, om den gamle skolelæreren, om familien som ble hardt rammet av tuberkulose, om jordmora i bygda og om han som skaffet tømmer til bygging av kirka på 1850-tallet. Et stort antall mennesker hadde møtt opp, og vi kan trygt si at dette var en stor suksess.

På Tromsø gravlund har de fredet flere gravmerker, for mange av de fortellingene som vi finner på kirkegårdene er det viktig å ta vare på. På Allehelgensaften bruker det å være vandring, der vi får høre disse fortellingene. Interessen er nå så stor for denne vandringen at den nå må deles i to.

Ifølge lov om gravplasser§ 18 er det mulig å la gravminner av kulturhistorisk verdi stå, og vi mener at gravstedene ved den gamle kirkegården på Stonglandseidet utgjør et kulturmiljø som kan fredes i samsvar med dette.

Vi synes at det har vært en uryddig prosess omkring festing av gravsteder. Vi som familie har fortsatt ikke tilstrekkelig informasjon om hva som skjer videre. For de gravene vi har fått feste gis dette festet tilbakevirkende kraft, slik at for eksempel ti års løpetid starter i 2020, og ikke i 2023. Hvordan kan dette forklares?

Vi anmoder med dette Senja kommune om å frede deler av eller hele den gamle gravlunden ved Stonglandet kirke.

Vi forutsetter at ingen fysiske Inngrep skjer på gravstedene før vi har fått utfyllende informasjon om hva som egentlig er meningen med den saneringen som nå planlegges gjennomført.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her