Av Frank Valø, Øyvind Tollefsen og Hege Kristin Dahlbäck
Troms Bonde og Småbrukarlag, Målselv Bonde og Småbrukarlag, Målselv Bonde og Småbrukarlag
Totalberedskapskommisjonen la fram sin rapport i juni 2023 under overskrifta «Nå er det alvor». Rapporten er en gjennomgang av de fleste samfunnsområdene sin rolle i det store beredskapsbildet. Samspill og avhengighet mellom de forskjellige områdene er sentralt og en forutsetning for god beredskap.
Med dette bakteppet vil vi komme med en del innspill som i stor grad handler om landbruk og muligheten for å styrke matproduksjonen i Nord-Norge.
På samme måte som samspillet og helheten i de forskjellige sektorene i samfunnet skaper grunnlaget for en god beredskap, er også forståelsen viktig av at landbruket er avhengig av flere element for å kunne fungere godt i beredskapsammenheng.
Rapporten som er lagt fram er en grundig dokumentasjon på behovet for jordvern, beite og dyrkamark, struktur og arbeidskraft. Rapporten er helt klar på behovet for økonomi i landbruket for å sikre rekruttering til næringen. Kommisjonen peker særskilt på at det er behov for en tiltakssone i Troms og Finnmark.
På side 151 i rapporten heter det: «Kommisjonen mener at utviklingen i utfordringsbildet tilsier at det er behov for en nasjonal og helhetlig innsats for beredskap i Troms og Finnmark og nordområdene generelt». Rapporten kommer tilbake til dette i flere omganger og rådene til tiltak som kommisjonen foreslår er helt i samsvar med dette.
Imidlertid er utviklingen i landbruksnæringen urovekkende, særlig for landsdelen vår. Produksjonen faller og faller mest i Troms og Finnmark. Vi har holdt fram to eksempler på hvor stor avstand det er mellom den virkeligheten kommisjonen skildrer på den ene siden, og den pågående politikken.
Det blir produsert ca. 4.500 tonn potet i Troms fylke hvert år. Det er en produksjon som kunne ha vært mye større om avsetninga hadde vært sikret. Ikke en av disse potetene finner i dag vegen til matbordet i Forsvaret fordi Stortinget har vedtatt sentrale innkjøp for å presse prisnivået ned. Derfor kommer alt dette på trailer fra Gardermoen til messene i Indre Troms.
Landbruksdirektoratet gjennomfører nå to ordninger som gjelder kjøtt. Det ene er auksjon av importkvoter på kjøtt, 2.500 tonn fra EU og ca 1000 tonn fra WTO.
Den andre ordningen er tilskudd til kalveslakting innenlands for å redusere den norske storfekjøttproduksjonen. Direktoratet betaler nå ut 2.000 kroner for hver småkalv som blir slaktet. 5.000 kalv skal bort for å redusere matproduksjonen i landet. Staten finansierer på denne måten kostnadene ved å redusere produksjonen, dels ved å heve produksjonsavgiften bønder betaler og dels ved å hente auksjonsinntekter.
Dette er penger forbrukerne i siste instans vil måtte betale. Altså import erstatter lokal og innenlandsk produksjon, alt betalt av bonde og forbruker.
Det burde være gjort med et pennestrøk å endre politikken på disse områdene. Ingen flere utredninger trengs, kun gjennomføring.
Vi er nå inne i det tredje året etter Hurdalserklæringen. Den nåværende regjeringen fikk et kraftig mandat ved siste stortingsvalg. Over 100 representanter ble valgt på et grunnlag om endring av kursen i matproduksjonen.
Den internasjonale situasjonen etter valget har til fulle understreket behovet for å intensivere dette arbeidet. Vi trenger nå økt matproduksjon, med spesieslle tiltak mynta på Troms og Finnmark. Vi trenger en mer robust produksjon, flere hender i arbeid for å bruke de lokale ressursene beite og grovfor til erstatning av importerte råvarer. Og vi trenger en økonomi for å drive dette fram.
Totalberedskapskommisjonen har levert en grundig rapport vi kan stille oss bak. Det er i tråd med den politikken Norsk Bonde og Småbrukarlag mener er nødvendig for å høyne beredskapen i landet.
Vi vil holde frem de to siste avsnitta i punkt 16.6.2. i rapporten som grunnlaget for den omleggingen som nå må komme: «Kommisjonen mener det er gode argumenter både med hensyn til klima, bærekraft, selvforsyning og beredskap å benytte de naturgitte forutsetningene Norge har til matproduksjon.
Samtidig er det med tiltakende sikkerhetspolitiske spenninger viktig og solidarisk å produsere så mye mat vi kan selv, på egne ressurser. Regjeringen har en ambisjon om en selvforsyningsgrad på 50 prosent. Kommisjonen støtter ambisjonen om økt mat og fôrproduksjon basert på norske råvarer og ressurser».
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her