Sommeren er årsslutt for skoleverket og tid for oppsummering. Et kjapt tilbakeblikk viser behovet for å kaste en livbøye til de kunstneriske fagene. Gamlemåten å jobbe på i Utdanningsdirektoratet (Udir) kan derimot gjerne legge ut i åpen flåte. Uten redningsvest.
Den kunstige intelligensen blottstilte manglene ved den levende varianten hos den offentlige instansen som skal sikre kvaliteten på undervisningen. For denne våren ble elever i videregående utsatt for nok en demonstrativ mangel på anerkjennelse av kunstfag generelt, og poesi spesielt. Av Udir sjøl. Som har ansvar for eksamener i både grunnskole og videregående, i tillegg til å utvikle kunnskap i hele skoleverket og barnehagesektoren.
Både bærebjelker og lønningslistene i etaten trenger en grundig sommerrenovering. Alternativet er å akseptere at kunstneriske og kreative fag lider drukningsdøden i skoleverket. Hvilket selvfølgelig også vil påvirke rekrutteringen til de kreative yrkene negativt.
Det handler blant annet om diktanalysen som var eksamensoppgave i engelsk. Et dikt som aldri var skrevet av en publisert forfatter. Det var ikke engang skrevet av en person med interesse for språklig billedbruk og poetiske vendinger. Til sammenligning kunne matematikkeksamen vært utformet av en apekatt.
«Poem by Utdanningsdirektoratet» var produsert av kunstig intelligens og ukritisk godkjent av et ekte Udir. Men de elevene som forsøkte lese inn en metafor i denne pinlige ordskyen sleit. For diktet var rett og slett skrellet for litterære kvaliteter. Emosjonelle spenninger. Originale formuleringer eller språklige bilder.
Saken er et tydelig varsel på den manglende representasjonen av kunst-kompetanse hos dem som skal kvalitetssikre skolen
«En oppramsing av selvfølgeligheter» beskrev skuespiller Torbjørn Harr teksten som. Etter mange år med dribling og formidling av metaforer fra poesiens verden fant han ingenting i dette diktet. Bedøm gjerne dette utdraget selv:
«I look at you and you look at me / I see anger, terror, rage / You see privilege, arrogance, power / So shamefully, I fail to see you / You fail, shamefully to see me.»
Spørsmålet er hvordan en ansvarlig myndighet kunne tryne som dette. Utsette elevene for et meningsløst lure-spørsmål på eksamen, der en god besvarelse ville være å levere blankt i protest. For en så tafatt oppgave fratok elevene muligheten til å vise sine ferdigheter i drøfting og tekstanalyse.
Svaret er delvis at direktoratet snublet i fella av kunstig intelligens. De lot data-logikken konstruere noe som kunne minne om prosa, for å hindre at elevene støttet seg på allerede produserte diktanalyser fra nettet. I forsøket på å hindre at elevene jukset, så jukset mentoren selv.
Dumt og kunnskapsløst, for det finnes gode dikt som ikke er omtalt med analyser på nett. Udir burde innhentet ekspertise på feltet, da de åpenbart mangler denne selv. Men forklaringen på hvordan denne idiot-streken kunne passere handler ikke om at skoleverket er dømt til å feile litt i forsøket på å håndtere kunstig intelligens og juks. Det dreier seg om at kunst er så devaluert i norsk grunnskole at man i toppetasjen faktisk ikke anerkjenner kvalitetsforskjellene mellom et dedikert og kreativt tekstarbeid, og banaliteter fra en maskin.
Denne manglende kompetansen har sentrale politikere og Udir demonstrert over år gjennom at prosentandelen av praktiske-estetiske fag på timeplanen har supt. Det aksepteres at undervisningsforholdene i de kunstneriske fagene har blitt latterlig dårlige. Sløydsalene er lagt ned og materialer forsvunnet til fordel for nettbrett. Det finnes knapt kvalifiserte lærere i kunstfagene, og de som finnes, sliter med å få jobb. Vikaren på 18 år som ikke aner hva hun vil bli, er billigere å engasjere til musikktimen enn musikkpedagogen. Sånn raderer man innhold, kvalitet og engasjement ut av skolen.
Selvfølgelig evner ikke staten å styrke de kunstneriske fagene i skolen, inspirere interesserte og talentfulle elever til å velge kreative yrker når devalueringen av kunstnerisk innhold er så tydelig. Samtidig skylles også teorifagene ut med vaskevannet, og de generelle skoleprestasjonene daler.
I Finland har man gått i helt motsatt retning. Der integreres kreative og praktisk-estetiske fag i 80 prosent av all undervisning. Det er åpenbart veien å gå, siden finnene gruser norske elever i både trivsel, lesing, skriving, naturfag og matematikk. I Finland anses det kreative, kunstneriske elementet som sentralt i all læring. I samtlige fag, og det funker. Den norske modellen er rett og slett ute av kurs.
Jukse-diktet ble latterliggjort og Udir har beklaget, sånn halvvegs. Mest beskjemmet virker etaten over å bli uthengt. Men saken er et tydelig varsel på den manglende representasjonen av kunst-kompetanse hos dem som skal kvalitetssikre skolen.
Udir trenger solid fagkunnskap i alle emner de skal definere undervisning og eksamen i. Det er på overtid å rekruttere inn nye krefter og kompetanse i de kunstneriske fagene. Fort, og før skolens nyttår om noen få uker. /Or you will selvfølgelig fail again, Udir./
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her