Inspirert av Johan Galtung-seminar nylig avviklet i Tromsø drister jeg meg til følgende skisse til løsning av Ukraina-konflikten:
1) Nato gjør helomvending og beslutter at det er uaktuell politikk å la Ukraina bli Nato-medlem forutsatt våpenhvile, fullstendig tilbaketrekking av russiske styrker fra Ukraina, at Russland anerkjenner Ukraina som selvstendig stat og at en varig fredsavtale inngås mellom de to parter.
2) Den allerede inngåtte Minsk 2-avtalen fra 2015 mellom Russland og Ukraina gjenopptas, der sentrale elementer (Store norske leksikon) er opprettelse av buffersone mellom de to landene, overvåking i regi av Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), og innføring av selvstyre for visse områder i Donetsk og Luhansk.
3) Krims tilhørighet avgjøres av internasjonalt overvåket folkeavstemning.
Der i verste fall Putin ved et nederlag i krigen vil kunne ha en løs finger på atomvåpenknappen
Noen begrunnelser er som følger: Innlemmelse av Ukraina i Nato oppleves naturlig nok som en provokasjon mot Russlands legitime sikkerhetsinteresser, og kan sammenlignes med Sovjets utplassering av raketter på Cuba i 1962 som tilsvarende provokasjon mot USA.
Putins brutale krig mot Ukraina koster også Russland dyrt, og en garanti for ikke-medlemskap for Ukraina i Nato er nok et nødvendig grep for å få Russland på gli. Moderne teknologi som droner og satelitter vil gjøre det lettere å overvåke at inngåtte avtaler etterleves.
Og generelt: En fortsettelse av krigen vil bare føre til et meningsløst tap av både ukrainske og russiske menneskeliv der i verste fall Putin ved et nederlag i krigen vil kunne ha en løs finger på atomvåpenknappen.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her