Vinterturismen — den mest verdifulle for reiselivsnæringa — tar av i nord. Det er først og fremst Tromsø som høster gevinstene, med ei storgate som syder av språk fra alle verdenskanter og domineres av et stadig voksende antall suvenirbutikker. Og for ikke å snakke om hotellpriser som du må til luksushoteller i verdensmetropolene for å finne maken til. Men alt har sin pris. Debatten går høyt i Tromsø om at det er blitt for mye av det gode.
Svaret kan ligge på Senja og Midt-Troms. Vi har nærheten til Tromsø, og mer nærhet til fjell og hav og alskens eksotiske opplevelser enn Tromsø by. Men vi mangler noe viktig.
Senjas natur byr på alt disse globetrotterne er ute etter
Sist helg på ytre Senja. En av Folkebladets journalister kjører gjennom Kaperdalen, og på ei øde strekning dukker ei vandrende, ensom kvinne opp. Hun haiker, og får selvsagt sitte på. Hun forteller at hun har ti dager fri fra jobben i Frankrike, og drømte om å oppleve eksotiske, ville og vakre nord. Hun havnet selvsagt i Tromsø, men: Det var for hektisk, for mye turister — det var ikke det hun kom hit for. Derfor haiketur, og derfor Senja. Og hun var bergtatt.
Slike opplevelser blir stadig mer vanlig på Senja og i hele vår region. Jeg sitter og skriver denne kommentaren på hytta i Stønnesbotn. På morgenturen med hunden langs en isete fylkesvei blir jeg stoppet av en bil med fire fransktalende turister, som lurer på om de kan ta et bilde av oss. Jeg nikker, de tar bilde fra bilvinduet og haster videre mot yttersida og nye opplevelser.
På campingplassen i Fjordbotn beveger en håndfull turister seg med små skritt på isen fra hytta de har leid og fram til minibussen. En ny dag med opplevelser på Senja står for tur.
Vinterturismen på Senja er i ferd med å ta av, de blir stadig flere, og de er mye mer verdifulle enn bobilturistene om sommeren. De leier seg inn på hotell, rorbuer og campingplasser, de har mye penger, de kjøper lokal mat og andre varer. Og de kommer fra hele verden, særlig fra Asia, USA og Europa.
Og Brasil, viser det seg. To besøk av influensere med millioner av følger på sosiale medier har skapt pirrende interesse for Nord-Norge og Senja i den søramerikanske gigantnasjonen, akkurat som en guru fra India skapte oppstyr med sitt besøk på nyåret. Mer skal det ikke til for å skape en voldsom oppmerksomhet og nysgjerrighet. På disse fjerntliggende kontinentene er det vi som er eksotiske. Det arktiske, rene og ville nord er forlokkende. Og eksklusivt.
Senjas natur byr på alt disse globetrotterne er ute etter. Både sommer og vinter. Det handler om fjell og sjø, om turer og klatring, om fiske og god mat. Og frisk luft. De siste årene er det også kommet campingplasser, rorbuer, hoteller og restauranter på Senja som holder godt nivå. Hamn i Senja gikk foran, men både i Torsken, Mefjorden, i Frovåg og mange andre steder kan aktørene i reiselivsnæringa by på fasiliteter som holder internasjonal standard.
Men skal Senja og regionen rundt utfordre, eller kanskje mer presist avlaste, Tromsø, må flere aktører på banen. Hotellkapasiteten både på Finnsnes og Senja må opp, og det må legges til rette for at flere aktører, turoperatører, overnattingssteder og spisesteder kan etablere seg, om så i hver eneste fjordtarm.
Og heldigvis er Senja ennå ikke på verken Tromsø- eller Lofoten-nivå, og vi har derfor fortsatt muligheten for å legge til rette for en reiselivsstrategi som er bærekraftig, som regulerer «pressområdene», og hindrer kø, villcamping og elendige sanitære forhold. Her har lokalpolitikerne og reiselivsaktørene en jobb å gjøre i samarbeid.
Samarbeid er også stikkordet for å lykkes spesielt med vinterturismen i nord. Tromsø-ordfører Gunar Wilhelmsen har tatt til orde for å slå sammen visit-selskapene i Lofoten, Vesterålen, Harstad, Tromsø og Lyngen (han nevnte pussig nok ikke Senja). Om det er løsningen får andre vurdere, men et tettere samarbeid er helt avgjørende. For å avlaste Lofoten og Tromsø, og for å få flere til å oppdage Senja og Midt-Troms.
Kombinasjonen av attraktive arktiske vinterbyer og litt mer uoppdagede vidder, fjell, øyer og fjorder, er ei suksessoppskrift. Vår region er en viktig ingrediens.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her