Du grønne skog og hei?

DET JEG SKAL skrive nå vil for enkelte kanskje være litt stressfullt. Frenetiske kjerringer bør egentlig bare slutte å lese — bla i stedet over til neste side. Da blir dere kanskje spart for hjerteklappen og hysteriet som tok meg da denne sannheten åpenbarte seg for meg. En sannhet som jeg nå skal dele videre.

FOR Å SKÅNE for det verste sjokket skal jeg gjøre det mildt og skånsomt.

...Budskapet er nemlig at...  jeg plutselig fant ut — husk å tenke pene tanker nå — fyll sinnet med bilder av sol, regnbuer og blide babyer men det er bare det at  — host host — det-er-etthundreogtre-dager-igjen-til-jul.

PUST, PUST — husk for Guds skyld å puste! Jeg vet det er sjokkerende. Jeg vet du bare ønsker å legge deg i fosterstilling og krampegråte. Men det er ingen vits. Det uomtvistelige faktum er likevel at det bare er 103 dager til huset skal ose grønnsåpe, og gaver skal være ferdig strikket, flikket, innkjøpt og innpakket. Det er bare 2.472 timer til alle familiemedlemmer skal stå nystriglet i strøkne og ubehagelige penklær mens «Du grønne glitrende» spilles for ørtogførtiende gang. 148.320 minutter til mandeljakt i grøten. Til bælfeit pinnekjøtt og dunger med kaker skal stå klare. Til Askepott får de pokkers tre nøttene. Stress. Stress. Stress.

JEG BEKLAGER at jeg med dette sannsynligvis har totalt ødelagt en perfekt fin og fredelig dag, men jeg fikk en idé om at vi frenetiske kjerringer med juleangst kan finne støtte i hverandre. Jeg tror faktisk vi trenger det, for jeg hører rykter om at julereklamene allerede er begynt å rulle på skjermen. Sammen kan vi rotte oss mot den kyniske julebransjen som tydeligvis vil ha oss til å springe rundt juletrær allerede i september.

TIL ALLE DERE gubber som ikke fatter hva jeg prater om — dere aner ikke hvor heldige dere er!