Etter siste kommunevalg må vi tørt kunne konstantere at vi har hatt en totalt usynlig ordfører i Senja kommune. Kommunen har vært administrert av rådmann Hogne Eidissen, som uttaler seg om alt mellom himmel og jord. Vi har altså fått en «god» gammeldags kommune med et rådmannsvelde. Men ønsker vi det?
Dvs. i vår utmerkede lokalavis har ordfører Tom-Rune Eliseussen glimtet til med å åpne saker og ting. Noen kaller det for snorklipping. Men så, plutselig, ser man vår ordfører i beste sendetid på TV. Og jeg må medgi at det ble et lite hakeslepp på undertegnede. Inntil man kunne bivåne hvilken kampsak han sto fram for. Jo, her kunne han, i fri dressur, uttale seg med stor kraft og fynde mot den nye grunnrenteskatten for oppdretterne. Dersom det var fattigluser ordføreren var opptatt av, kunne man meget vel forstå hans harme. Men det er jo ikke det.
Her dreier det seg om oppdrettere som over flere år har dratt i havn eventyrlige høge store fortjenester. Og da vi i vårt land har en tradisjon for å betale vårt velferdssamfunn gjennom et spleiselag, må det være rett og rimelig at også mangemillionærer blir med i spleiselaget.
Man kan jo undres over hva ordførerne hos oss har av tanker omkring Salmar og oppdrettsvirksomheten generelt. Den forrige ordføreren gikk jo sterkt inn for å skjenke Salmar omlag 280 millioner i grunnlagsinvesteringer
Regjeringa legger nå, i sitt forslag, opp til at oppdretterne for første gang skal betale en skatt på grunnrente. Dette for lånet av de offentlige sjøarealene de har fått. En grunnrente er avkastning av naturressurser. En slik skatt på grunnrente har våre kraftselskaper betalt, i mange år, og også petroleumsutvinninga. Og det har gitt Norge store inntekter.
Reint konkret går regjeringens forslag ut på å skattelegge grunnrenta fra havbruk og vindkraftverk fra 2023. Det var faktisk den legendariske og erkekonservative økonomen, Adam Smith, som innførte begrepet skatt på grunnrente, som skatt på en monopolinntekt. Og fortsatt er Adams Smits begreper god lesning for mange økonomer. Særlig for de på høyresida.
Dersom forslaget, under behandlinga av forslag på nytt statsbudsjett, får flertall i Stortinget, vil det ut fra dette forslaget bety mer penger til stat og kommuner. Her må tilføyes at i regjeringas forslag ligger et bunnfradrag. Slik at de minste oppdrettsanleggene ikke blir berørt. Og dette går altså Senjas ordfører mot.
Hadde det vært en ordfører fra Høyre, ville ordførerens opptreden kanskje vært plausibel. Men når en ordfører fra Sp går mot denne beskatningen, på en en slags leie av sjøarealer ute i distriktene, er det meget spesielt. Er ikke vår senterpartiordfører glad i våre distrikter? Når man dertil har erfart at de fleste av oppdrettsselskapene over flere år har hatt enorme fortjenester, er ordførerens væremåte totalt uforståelig. Man kan jo undres over hva ordførerne hos oss har av tanker omkring Salmar og oppdrettsvirksomheten generelt. Den forrige ordføreren gikk jo sterkt inn for å skjenke Salmar omlag 280 millioner i grunnlagsinvesteringer. Og nå står dagens ordfører fram i omtrent samme ærend. Til denne historien kan det tilføyes at hovedeierne av Salmar, Witzøe-familien, hadde et overskudd i 2020 på omlag to milliarder kroner. En ordfører er innbyggernes fremste ombud. Ordføreren skal arbeide for innbyggernes beste. Slik at vi har en god kommune å leve i. Akkurat dette er ordførerens oppgave. Og da er det viktig at ordføreren er tydelig og synlig, i alle saker. Og alle forstår selvsagt at noen saker må utredes før man kan konkludere. Men i dag er det ikke sånn i Senja kommune. I avisa er det rådmannen som uttaler seg. I kommunestyresalen skal for eksempel ordføreren gå foran i sin opptreden.
Når noen for eksempel arbeider for et aktivitetssenter for eldre, skal ordføreren kunne si sin mening. Men slik er det ikke i dag. Om et slikt aktivitetssenter er det rådmannens tanker som kommet frem. At han vil prioritere aktivitetssenter for de unge. De fleste av innbyggerne i kommunen vil selvsagt at den ordføreren som velges, skal lykkes. Det er til det beste for kommunen. Og de aller fleste har forståelse for at når det velges en ordfører som er helt blank innen politikken, vil det det ta litt tid før vedkommende er i «god drift». Men vår tålmodighet har en ende.