Mange av oss bruker denne helga til å rydde ut jula. Det innebærer også å tømme kjøleskap, kjølerom og frysere for maten vi ikke klarte å spise opp i høytida. Det vi kjøpte for mye av — eller fikk i poser, glasskrukker og plastbokser fra velmenende slektninger og venner som legger sjela si i å skape hjemmelagede fristelser.

Jula er også høytida for matkasting. Men vi kaster ufattelige mengder året rundt, så mye at det er til å bli kvalm av. Å gjøre noe med det er vårt felles ansvar.

Hvert år kastes 450.000 tonn fullt spiselig mat i Norge. Da er alt regnet med; Hva husholdningene, industrien, jordbruket, serveringsbransjen og det offentlige slenger i søpla. I husstandene kaster hver og en av oss 40 kilo spiselig mat i året. En husstand på for eksempel fem person kaster dermed 200 kilo.

Det utgjør igjen 3.200 kroner, veldig forsiktig anslått. Matsvinnet koster åtte milliarder kroner i Norge — veldig forsiktig anslått det også. Sannsynligvis er tallet mye høyere.

Vi er på rett vei, selv om vi også etter denne julehøytida må bite i oss at fortsatt har et langt stykke igjen til målet

Nå løftes saken høyt opp på den politiske dagsorden. På årets første arbeidsdag la Matsvinnutvalget fram sin rapport. Utvalget har «kildesortert» avtalen mellom regjeringen og matvarebransjen, der målet er å halvere svinnet fra nivået i 2015 fram til 2030. Hvilke tiltak skal man prioritere, og hva som er mulig og hva som ikke mulig, har vært utvalgets mandat. Og man har landet på 33 ulike punkter.

Å kaste fullt brukbar mat burde kanskje vært ulovlig. Matsvinnutvalget har ikke anbefalt å innføre en lov og dermed forby matsvinn. Men utvalget varsler grep som er helt på sin plass, og som våre politikere og bransjen umulig kan ha mage til å sende samme vei som søpla.

Å kaste mat er et stinkende negativt bidrag til både samfunnsøkonomien, privatøkonomien — og ikke minst for klima og miljø. Matkasting gir klimagassutslipp fullt på høyde med flytrafikken. Det kan bare ikke fortsette.

Helt tilfeldig traff jeg for noen år siden en kar jeg kjenner ved en kontainer utenfor en matvarebutikk på Finnsnes. Han jobbet i butikken og skulle stenge for kvelden, og sto klar til å kaste det som ikke hadde blitt solgt av ferskvarer den dagen. Det var sjokkerende, og han var helt enig: Han lempet brød, frukt og grønnsaker og andre varer som nærmet seg eller nylig var utgått på dato — i sånne mengder at jeg holdt på å miste pusten. Og slik var det nesten hver dag. Heldigvis er det blitt mye bedre bare de siste årene.

Fra 2015 til 2021 har dagligvarehandelen redusert matsvinnet med 19 prosent — og grossistleddet med 32 prosent. Men det er fortsatt lang vei å gå, ikke minst i husholdningene. Gode grep som «Best før» med tilføyelsen «...men ofte god etter» funker faktisk. Og man blir jo i godt humør når ungdommen ofte går foran og bruker tilbud som «Too good to go» og andre apper der matvarebransjen og andre aktører går sammen for å minske svinnet.

Matsvinnutvalget ønsker et skjerpet krav til butikkene om å kutte prisen på varer som nærmer seg utløpsdato. Utvalget vil også ha et mer tydelig krav om å donere overskuddsmat og samtidig legge idrettslag og skoler inn i den samme momsfriordningen som Matsentralen og Frelsesarmeen. I dag blir faktisk bare 3,5 prosent av svinnet fra matbransjen donert.

Men på veien mot målet er vi forbrukere og vårt ansvar helt avgjørende. Husholdningene står for den største delen av matkastingen, og derfor må vi bli mer bevisst på hva vi kjøper inn og i hvilke mengder. Vi planlegger for dårlig og kjøper ofte for mye. Uten et bidrag fra husholdningene er målet om å halvere svinnet helt utopisk.

Matbransjen kan bidra enda mer til ulike størrelser på pakningene, tilpasset både store og små husstander. I en lang periode kunne du kjøpe brød som bare er halvparten så stor som «normalt». Men småbrødene er dessverre i stor grad forsvunnet fra butikkene. Bransjen må også vurdere kampanjer som «kjøp tre, betal for to» med fornuft. Men alt verken kan eller bør detaljreguleres.

Matsvinn er kanskje det beste eksempel på avfallsbransjens slagord om at avfall er ressurser på avveier. Det er lang vei til målet om halvering fram mot 2023 — vi er omtrent halvveis. Men vi er på rett vei, selv om vi også etter denne julehøytida må bite i oss at fortsatt har et langt stykke igjen til målet.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her