Som lyn fra klar himmel presenterte regjeringen en betydelig skatteskjerpelse for kraftselskaper og havbruksnæringen. Med dette grepet vil staten inndra milliarder fra havbruks- og kraftkommuner for å finansiere statsbudsjettet. Disse brå og uventede endringene kommer på toppen av stigende rente, dyrere mat, strøm og drivstoff.
Flere Ap-ordførere har jublet for regjeringens skatteopplegg og forsvart dette. Det etterlatte inntrykket er et Ap som er mer lojale overfor partiet sentralt enn å forsvare sin egen kommunes interesser. Ap lokalt bør være bekymret, fordi regjeringens skatteopplegg etter all sannsynlighet vil innebære redusert lokal økonomisk handlefrihet som kan føre til kutt i velferdstilbud i egen kommune.
Forslaget fra regjeringen fremstilles som om det vil komme kommunene til gode. Det som foreslås er en enorm økonomisk inndragning og sentralisering fra norske havbruks- og kraftkommuner til staten og Oslo. Energi Norge kaller det en ekspropriering uten kompensasjon. Om det som er foreslått blir stående vil dette innebære at havbruks- og kraftkommuner taper flere millioner i året på grunn av statens skatteøkninger på havbruk og kraft.
For Tromsø og Bodø kommune vil skatteopplegget for havbruksnæringen mest sannsynlig innebære et årlig inntektstap på flere millioner kroner fordi staten inndrar 60 prosent av produksjonsavgiften (nå går 100 prosent av avgiften til kommunen) og mindre utbetalinger fra havbruksfondet. Når regjeringen foreslår en betydelig skatteøkning for kraftselskaper vil dette også påvirke Bodø og Tromsø kommunes økonomi, da begge kommunene har betydelig eierskap i lokale kraftselskap.
Slik det ligger an nå må vi i enda større grad til Oslo og staten med lua i handa for å få støtte og økonomi til utvikling
Bodø kommune er største eier i Salten Kraftsamband (SKS) med 40 prosent. Tromsø kommune eier 40 prosent av Troms Kraft. Økte skattekostnader i årene som kommer (i tillegg til at kraftselskapene allerede betaler betydelig skatt) vil redusere verdien av selskapene med betydelige beløp — vi snakker mest sannsynlig om milliardverdier. Det betyr at SKS og Troms Kraft sin evne til å investere i utbygging av fornybar energi vil bli sterkt svekket. I tillegg må eierne se langt etter utbytte siden staten stikker av med pengene. Dette betyr dårligere økonomi for Bodø og Tromsø kommune og mindre økonomisk handlefrihet.
Dramatiske skatteendringer bør ikke komme som lyn fra klar himmel for bedrifter og organisasjoner, men som resultat av en anstendig og god prosess hvor konsekvensene er godt belyst og utredet. For alle som driver en bedrift er det mange usikkerheter og derfor må politiske rammebetingelser som skatter og avgifter være mest mulig forutsigbare. Havbruksnæringen er i hovedsak lokalt og norsk eid og særdeles viktig for hele kyst-Norge. Fordi lokalt eierskap betyr lokale investeringer.
Det kan være grunnlag for at havbruksnæringen kan bidra med mer skatt enn i dag. Derfor har Høyre invitert aktørene i havbruksnæringen til en god dialog for å finne løsninger som gjør at næringen kan vokse, eksportere mer og skape flere arbeidsplasser på land.
Det er behov for å redusere statlig pengebruk, men er det behov for en enda sterkere statlig sentralisering av økonomi og kapital? Utfordringen med statsbudsjettet er at alle andre enn staten skal stramme inn livreima. Dette handler også om mennesker, ikke milliarder. Vi frykter at regjeringens grep vil svekke verdiskapningen i kommunene og redusere havbruknæringens evne til jobbskaping, økt sysselsetting, bosetting og bolyst. Folk og bedrifter vil trolig holde litt mer igjen, og utsette å satse og investere.
Vi ønsker å skape sterke byer i nord og en attraktiv landsdel med gode jobber og tjenester hvor folk ønsker å bo. Da må vi også ha økonomisk handlefrihet og vilje og evne til å satse og bygge gode skoler, idretts- og kulturtilbud og muligheten for å tilrettelegge for et aldersvennlig samfunn.
Denne inndragningen av økonomi til staten kan true gode tjenester til våre eldre, unge og de som trenger det mest. Slik det ligger an nå må vi i enda større grad til Oslo og staten med lua i handa for å få støtte og økonomi til utvikling.