Store norske konsern og offentlige etater har på rekke og rad vært utsatt for hackere og datainnbrudd. Sist ut var det norske regjeringsapparatets datasystemer. Det har pågått i minst to måneder — der hackere kunne ha samlet sensitiv informasjon i fred og ro — og samtidig kartlagt nettverk og sårbarheter — inntil de ble oppdaget.

Cyberkriminalitet utvikler seg i enorm fart. Det anslås at èn av fem bedrifter har opplevd dataangrep. Blant de mest kjente er Amedia og Nortura i desember i fjor. Men også Hydro, hotellkjeder, Equinor og offentlige etater som Stortinget, Nordland fylkeskommune og Helse Sør-Øst har vært rammet.

Trusselen øker i Norge. Ifølge en rapport for Nasjonalt cyberkrimsenter vil vi sannsynligvis se flere organiserte cyberkriminelle som operer fra Norge fremover. Det dukker hele tiden opp nye metoder og verktøy som hackerne bruker for å få tak i vår sensitive informasjon, og norske bedrifter er naturligvis en gullgruve.

Hensikten er å underminere norske interesser

En trend for dataangrep i Norge er at det i svært stor grad er tjenestesektoren som IT-firmaer, advokater og økonomiske institusjoner som rammes. Hele 68 prosent av angrepene i Norge rammer denne sektoren. Det globale snittet er ti prosent.

Angrepet mot regjeringsapparatet er det siste i en lang rekke. I to måneder hadde hadde hackerne adgang til en dataplattform som brukes av tolv departementer. Hvilken skade dette har påført Norge er det for tidlig å si, og muligens vil vi aldri få vite det. For dette er ikke snakk om noen lek på gutterommet. Ifølge eksperter på cyberkriminalitet tyder mye på at de er fremmede makter som står bak.

Hacker-trusselen mot Norge er høy, og den er åpenbart blitt større etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er også sannsynlig at den kommer til å utvikle seg videre i gal retning framover. Økonomisk vinning kan være et mål — men spionasje er gjerne motivet bak den type datainnbrudd som det norske regjeringsapparatet har vært utsatt for.

Tilgangen har de skaffet seg ved å utnytte et hull i IKT-plattformen departementene bruker, og delvis ved å gjøre programvareendringer. Fremmede makter utfører primært denne type spionasje mot Norge for å skaffe seg kunnskap om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarshemmeligheter. Hensikten er å underminere norske interesser.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) har tidligere advart om at norske myndigheter ikke er godt nok forberedt på å håndtere slike trusler. Denne hendelsen bør derfor være en skikkelig vekker.

Minileder: Gratulerer, Sandra!

Sandra Borch (Sp) fra Lavangen forlater posten som landbruksminister, og tar et nytt steg til rollen som forsknings- og høyere utdanningsminister. Sandra ble overøst med gode ord fra statsminister Jonas Gahr Støre fredag, og det er vel fortjent.

Vi tar det for gitt at hun holder et fast blikk nordover når det handler om forskning og utdanning — og gratulerer med utnevnelsen!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her