Av Bente Torstensen (administrerende direktør) og Linn Anne Bjelland Brunborg (divisjonsdirektør Akvakultur), i forskningsinstituttet Nofima

Salmars Salmon Living Lab og Veterinærinstituttets fiskehelserapport har gitt fart til velferdsdebatten i lakseoppdrett. Mange tar til orde for å forske for å finne nye løsninger for laksen. Det er topp, men oppdrettslaksen trenger at vi holder høyere fart hvis flere laks skal overleve oppdrett i 2024 enn i 2023. Så la oss ikke overse løsningene som finnes allerede.

Fiskehelserapporten viste at 16,7 prosent av laksen i sjøfasen dør. Det betyr at 62,8 millioner laks døde i norske oppdrettsanlegg i 2023. Bak det tallet ligger det store variasjoner. Det er mange gode oppdrettere der ute som drar ned dødelighetstallene gjennom smarte grep, ofre og mot til å sette fisk først.

Først vil vi fortelle om våre erfaringer med å forske i såkalte «Forskningstillatelser i akvakultur», som er forskning vi gjør i kommersielle anlegg i Sør-, Midt- og Nord-Norge. Herfra kan forskerne publisere relevante resultater til beste for laksen og bransjen. Forskningstillatelsene kan kanskje sammenlignes med den planlagte Salmon Living Lab.

Linn Anne Bjelland Brunborg, divisjonsdirektør for Akvadivisjonen i Nofima. Foto: Mads Lillevold, Nofima
Bente E. Torstensen, divisjonsdirektør Akvakultur i Nofima. Foto: Audun Iversen, Nofima

Men lab-delen er nærmest er usynlig i forskningstillatelsene. Du ser ikke så lett at det foregår forskning der, for det gjøres underveis i lakseproduksjonen. Forskerne henter sine prøver fra laksen i forsøksgrupper og kontrollgrupper og tar med seg dataene tilbake til lab for å analysere og publisere.

Laksens biologi er tema. Blant annet blir muligheten for å bruke tilsetninger i fôret for å redusere dagens helseutfordringer utforsket, spesielt knyttet til sår og stress som ofte oppstår under håndtering og avlusing. Løsninger som kan gi bedre fiskevelferd.

Ny forskning er kjempeviktig, det mener selvsagt vi, men glem ikke at mye kunnskap har blitt forsket fram allerede. Vår forskningsbaserte kunnskap fra kommersiell skala i forskningstillatelsene og utallige velferdsprosjekter blir tatt i bruk av enkelte oppdrettere, og de får det til å fungere for laksen.

Men vårt ansvar er at laksen skal komme gjennom produksjonen i vår varetekt med god dyrevelferd, helt til slakteriet

For god fiskevelferd er det grunnleggende å ta ned behovet for håndtering av fisk siden det kan gi sår og økt stressnivå som fisken i ytterste konsekvens dør av. Løsninger som tar ned dødelighet er ofte de som reduserer behovet for lusebehandling, håndtering og som øker laksens motstandsdyktighet:

* Ha færre fisk i merdene, og tell individ, ikke biomasse.

* Av og til er det hensiktsmessig å skille parasitt og laks med ny teknologi. Forskning i SFI-senteret CtrlAQUA viser at lusenivået i lukkede anlegg i sjø er lavt eller fraværende.

* I tillegg viser vår kunnskap at oppdretter bør stille høyere krav til fisk som settes ut i sjø. En stor andel av oppdrettslaks dør kort tid etter overføring fra kar på land, til merder i sjø. Nofima har utviklet en test som måler smoltens immunstatus, og den kan bidra til å øke sjansen til å overleve.

Målrettet forskning og bredt samarbeid er smart og vil på sikt bidra til kunnskap som kan få ned dødeligheten og øke velferden. Vi vil gjerne bidra og presiserer at alle vi i bransjen samtidig må øke farten, for laksen har ikke tid til å vente lenger.

Å sette fiskens velferd først er en fellesoppgave for alle oss som jobber i bransjen med ulike roller. Vi må ta grep om den i dag, til fisken som svømmer i kar, merder og tanker nå. Da må vi fordele oppgavene mellom oss. Dette tror vi vil fungere:

* Myndigheter: Legg til rette for at oppdretter kan utvikle og ta i bruk nye produksjonsmetoder og grønn teknologi nå. Og fiskeri- og kystminister Marianne Sivertsen Næss, det haster å beslutte om dødelighet bør inn i trafikklyssystemet.

* Oppdrettere: Hvis det er lav fiskevelferd på din lokalitet, ta modige grep som du har mer tro på i ditt sted. Ta i bruk forskningsbaserte og erfaringsbaserte løsninger som virker, del data og lær av hverandre.

* Forskere: Del kunnskapen med oppdretterne i dag. Men skal de gode løsningene tas i bruk, må vi gå grundigere til verks sammen med dere i bransjen, og ikke lempe rapporten i fanget og håpe oppdretter tar affære.

Det er ingen enkle valg. Men vårt ansvar er at laksen skal komme gjennom produksjonen i vår varetekt med god dyrevelferd, helt til slakteriet. Da må alle i bransjen våge å dele data, gjøre som de beste, bruke kunnskapen som finnes eller jekke ned forventningene til hvor mye laks som skal produseres i Norge til gode løsninger som fungerer er på plass.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her