Vi snakker om den sekken med godsaker som kan ha blitt mer attraktiv på grunn av logoen utenpå, enn selve innholdet. Denne gangen er den umettelige geita både regjeringen og universitetene.
Har hun også juksa? Blir helseminister Kjerkol (Ap) neste dominobrikke som skal tryne i Støres skred-regjering? Vi blir visst sittende på pinebenken en stund til, for Nord universitet som skal saumfare Kjerkols masteroppgave for plagiat og juks, har antydet at slike prosesser tar flere måneder.
Saumfare oppgaven en gang til, vel å merke. For det samme universitetet som godkjente oppgaven i 2021, skal også ta kontrollrunden etter at journalister avdekket det universitetet muligens overså av plagiat. Klipp og lim av andres tekster. Som er tyveri av åndsverk. Juks og i siste instans det samme som å svindle til seg makt, posisjoner, lønn og anseelse.
Samtidig er mye blitt ganske absurd i denne suppa, der blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) trakk seg umiddelbart etter at en luring med et plagiat-program avdekket at ca 20 prosent av hennes masteroppgave manglet henvisninger til andres forskning.
Den fallende eliten kan få ta i et tak og vaske korridorer og dass i både grunnskoler og aula, mens samfunnet tar en tenkepause
Det er for eksempel veldig rart at universitetene blir satt til å granske de samme oppgavene på nytt. Fordi det innebærer at de samtidig gransker seg selv. Om gjennomgang nummer to av Kjerkols oppgave viser at den burde vært strøket i første runde, så impliserer det samtidig strykkarakter til universitetets egen prosess og kvalitetssikring. Man kan anta at det derfor vil være i Nords universitets interesse å konkludere med at oppgaven fremdeles skal godkjennes, for ikke selv å få en ripe i lakken.
Den samme sjauen skal UiT — Norges arktiske universitet også ta, rundt Borchs master fra 2014. En mer normal prosedyre ved klagesaker er å la en ekstern og mer nøytral instans revurdere saken. Noen som ikke kan ha egne motiver for å dreie utfallet hit eller dit. For eksempel kunne Nord universitet vurdert Borchs oppgave, og UiT sett på Kjerkols sak. I stedet lar man bukken passe havresekken.
Egentlig startet dette rabalderet med at staten anket plagiat-dommen til Høyesterett, mens Borch enda satt som øverste minister. Den saken om studenten som ble strøket og utestengt i to semester for å ha sitert seg selv, mens regjeringen sjøl satt med tvilsomme vitnemål. Snakk om å snuble i eget spindelvev.
Samtidig er helt sikkert ikke Borch og Kjerkol alene i den den lekke master-båten. Det er mange akademiske synder folk slapp unna med for få år siden, som dagens plagiatprogrammer kan avkle i brutalt omfang. Samtidig har regelrytteriet gått alt for langt når studenter dras gjennom samtlige domstoler for å ha referert seg selv, uten kildehenvisning. Det er fristende å foreslå at også politiske flisespikkere som gjentar seg selv, skal utestenges i ett år.
Hvilket ville gjort det ganske stille på toppen. Det hadde rett og slett neppe blitt noen igjen på Stortinget. Så hvor irriterende det enn er å høre politikere kjøre den samme gamle plata om igjen, er det at folk gjentar seg selv noe vi bare må akseptere.
Et minimum av slingringsmonn som også systemet bør utvise til studentene. Akademiske papirer skal helst ikke opphøyes til trofeer som har større verdi enn kunnskapen de angivelig er et bevis på, slik denne formen for prinsipprytteri tyder på.
Ro heller ned heksejakten på dagens studenter. La eksterne universiteter kontrollere graden av juks på tidligere beståtte oppgaver, når ny vurdering er betimelig. Deretter haster det å ta diskusjonen rundt hva vi egentlig bør gjøre med alle som nå kommer til å bli avslørt av plagiatprogrammene.
Kanskje skal vi snu bordet og la dem som droppet ut av skolen overta toppjobbene med sine rene rulleblad, blottet for master-bedrageri. Den fallende eliten kan få ta i et tak og vaske korridorer og dass i både grunnskoler og aula, mens samfunnet tar en tenkepause og samtidig får rykket geita unna den akademiske havresekken.
Som en timeout, til vi har funnet passende straffer for akademisk juks, men også landet en rimelig grad av romslighet i kontrollen av studentene.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her