Ferge-gründerne i Botnhamn begynte allerede på 70-tallet å filosofere over hvor fornuftig og fint det ville være å få en fergeforbindelse over Malangen til Brensholmen. Denne uka falt den på plass — permanent. Det har vært en krevende politisk seilas med mange nesten-havari underveis. Og fortsatt gjenstår noen undervannsskjær å passere.
Det handler først og fremst om å få ei stødig og betydelig større ferge på Malangsforbindelsen, som gjør at folk kan stole på at ferga går, og at man med stor sannsynlighet får plass. Slik er det ikke i dag — mange fastboende, hyttefolk, turister og næringstransportører tar rett og slett ikke sjansen og kjører fortsatt rundt. Det kan ikke fortsette dersom ferga skal bli den suksessen den har potensiale til.
Forbindelsene over Malangen på havstykket mellom Botnhamn og Brensholmen har historisk sett være tett og nært. Denne delen av Nord-Senja tilhørte helt fram til 1. januar 1964 Hillesøy kommune — da den ble delt mellom Tromsø og Lenvik kommuner med havstykket mellom dem som en naturlig grense da veinettet kom, og båten ikke lenger var eneste framkomstmiddel.
Men drømmen om en fast fergeforbindelse har levd i folkets bevissthet i flere tiår etter at Hillesøy ble splittet opp. En av de som drømte var Kjetil Renland i Botnhamn, som aldri ga opp visjonen om ei ferge som kunne frakte både fastboende, turister, hyttefolket og etterhvert også vogntog med fisk og andre varer mellom Nord-Senja og Tromsø.
Tirsdag kunne han sammen med en lang rekke entusiaster, i all hovedsak Sp-politikerne med kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i spissen som budbringer, feire nyheten om at det blir permanent helårsdrift av ferga fra 1. januar 2024 i statlig regi. Sommerferga som startet opp rundt årtusenskiftet er blitt helårsferge, med Norges AS som garantist. 24 års prøvedrift er over. Nå er det alvor.
I det bildet glir ferga perfekt inn som ei stabil ferdselsåre mellom E6, Finnsnes, Nord-Senja og Tromsø. Hele året
Staten dekker 12,6 millioner kroner av regninga i år, og 30 millioner fast hvert år framover. Det er en fantastisk nyhet for regionen, det er mye penger — men i årene framover kan helt sikkert den statlige subsidiepotten reduseres dersom det tas kloke grep. Som for eksempel å virkelig satse på forbindelsen ved å sette inn ei større og mer moderne ferge med de fasiliteter som veifarende i 2023 er vant til fra andre fergestrekninger. Og sørge for at det er andre ferger i beredskap.
For det trengs virkelig. Det er bare å lese statistikk: Bare i juli måned i år ble nesten 2.500 biler stående igjen på fergeleiet på grunn av full ferge. Køene har vært uendelig lange, og tålmodigheten blant de veifarende har vært på bristepunktet.
Hvor mange «morsomme» mobilvideoer har vi ikke sett av køer som strekker seg fra fergeleiet og ut i en slags evighet? I tillegg kommer et stort antall kanselleringer på grunn av teknisk feil på ferga, mangel på mannskap eller litt dårlig vær. I fjor var det 80 avlyste avganger — selvsagt alt for mye.
Både reiselivsnæringa, sjømatklynga og ikke minst lokalbefolkninga ser at potensialet for stor suksess med ferga så absolutt er til stede, men forutsetninga er ei større, tryggere og mer robust ferge med alle fasiliteter.
Aldri før har flere vogntog med fisk kjørt på Senja-veiene. Aldri har vi sett flere bobiler og stappfulle campingplasser enn i sommer. Vinterturismen er i eksplosiv utvikling, og Tromsø by klarer ikke å ta unna etterspørselen, og gasser seg i hotellpriser som er så skyhøye at grensen for et uforskammet nivå for lengst er passert. I det bildet glir ferga perfekt inn som ei stabil ferdselsåre mellom E6, Finnsnes, Nord-Senja og Tromsø. Hele året.
Men da må vi kunne stole på ferga. Kampen for permanent helårsferge er vunnet. Nå er det klart for neste kamp — og de poengene er ikke delt ut.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her