For over fire år siden sa jeg meg villig til å stå et godt stykke ned på valglisten til Senterpartiet. Jeg visste egentlig svaret på forhånd. Som næringsdrivende hadde jeg ikke tid til å engasjere meg skikkelig i lokalpolitikken. Dessuten er det kjedelig å bli inhabil i de sakene som berører egen næring og som man kan mest om.

Det er en selvfølge at man blir inhabil i forhold til egen bedrift og sine nærstående. Men i Senja kommune trekkes begrepet langt, også i tilfeller som gjelder næringer eller områder generelt. Jeg takket nei neste gang forespørselen kom. I løpet av fire år endrer ting seg, noen flytter og noen får endret sin livssituasjon. Derfor ble det noen møter i kommunestyret også for meg som varamedlem.

Det har vært nyttig og lærerikt. Jeg ser ikke på det som et demokratisk problem at mange skifter ut en del av sitt mannskap på listene foran hvert valg. Det har en verdi i seg selv over tid at mange har fått noe innsyn i kommunens oppgaver og utfordringer. De jeg møter som satt i kommunestyret for ti eller 20 år siden har en langt større forståelse for utfordringene enn de som skyter fra hofta i sosiale medier.

Av leserinnleggene nå før valget er det en del som forsøker å skille seg ut overfor velgerne med å fortelle hvor feil kommunen styres og hvor bra det skal bli bare de kommer i en mer fremtredende rolle. For å si det kort, jeg blir ikke imponert over alle påstandene. Det nytter ikke å fokusere på enkelte saksfelt dersom man ikke ser det store bildet.

Helse og omsorg er kanskje et av de vanskeligste saksfeltene. En ting er jeg helt sikker på, og det er at det blir ikke bedre av å kjøpe bøttevis med svartmaling. Det handler ikke bare om de bevilgningene som kommunestyret etter beste evne forsøker å fordele til alle de gode og flotte formålene som finnes. Det handler også om det omdømme vi alle bidrar til å skape, den attraktivitet som kommunen har totalt sett, og hvilke folk vi klarer å rekruttere til å gjøre jobben.

Hvor lettvint noen skal fremstille vanskelige saksfelt er en av grunnene til at jeg har kommet til den konklusjon at jeg har min livsoppgave her i Botnhamn, og ikke i politiske møtesaler. Det er kanskje ikke populært å si det, men SV har skuffet meg mest, ikke først og fremst i kommunestyret, men i offentlig klagesang underveis og nå foran nytt valg. Tror dere virkelig at de beste folkene rekrutteres til kommunale stillinger og politiske fremtredende roller ved å bruke masse tid på å fortelle hvor feil de andre gjør det, og hvor dårlig det står til?

Derfor håper jeg ordfører Eliseussen får fortsette også etter valget. De som kjøper bøttevis med svartmaling kan seile sin egen sjø

Noe annet jeg har merket meg er den manglende forståelse mange har i forhold til investering og drift. Senja kommune er både fattig og rik på samme tid, og det er ikke så lett å skjønne. Etter mitt syn har vi en dyktig stab med rådmannen i spissen, som fokuserer på at driften må være nøktern og innenfor budsjettene.

Det vil over tid gå den veien høna sparker dersom vi legger oss til dårlige vaner med for høy bemanning og for dyr drift. Når noen kobler problemene med å få driftsbudsjettet til å gå i hop med de investeringer som kommunen gjør for å skape nye verdier og en bedre fremtid, så har de etter min vurdering ikke fått med seg det jeg kaller hele bildet.

Det har i den valgperioden vi nå er straks ferdig med vært fokusert fra enkelte hold på at kommunen har støttet milliardærene og sløst penger på Klubben (Salmar-slakteriet). Jeg garanterer at det er ikke tatt en krone fra verken sykepleiere eller lærere. Det er rett å slett forskjell på investering og drift.

Ole Arvid Nergård sa det en gang så fint; man må faktisk åpne pengeboka for at det skal komme noe inn også. Det er nå 350 ansatte på det nye industriområdet på Klubben. Leder av fabrikken der sa nylig at dersom det hadde vært flere boliger i nærheten, så hadde de sannsynligvis vært passert 500 ansatte.

BOLIGMANGEL: - Det er nå 350 ansatte på det nye industriområdet på Klubben. Leder av fabrikken der sa nylig at dersom det hadde vært flere boliger i nærheten, så hadde de sannsynligvis vært passert 500 ansatte, skriver Egil Johansen. Foto: Ida Larsen

Kommunens rolle som tilrettelegger for ny aktivitet og ny verdiskaping er undervurdert. Ordføreren har ved flere anledninger fortalt oss at det er nært 100.000 kroner i snitt i direkte bidrag til kommunen for hver ny arbeidsplass vi klarer å skape. Kommunen er på ingen måte tappet, disposisjonsfondet er på 260 millioner, hvor mye er kommet fra Havbruksfondet.

Et annet område som er undervurdert (i en del folk sin forståelse) er den rollen som kommunen med ordføreren i spissen har for å være «påvirkningsagenter» for alt det som kommunen selv ikke styrer. Finansministeren sa det direkte under Husøydagan — Senja kommune har en ordfører som blir lyttet til og som har nasjonalt gjennomslag.

Bare de siste ukene har vi sett klare eksempler på det. Før eller siden presser gode prosjekter seg frem, men jeg tillater meg å tro at verken bevilgningen til havna på Husøy eller til helårsferge over Malangen hadde kommet akkurat i dette statsbudsjettet uten ordfører Tom Rune Eliseussen sin utrettelige kamp for ny verdiskaping i Senja kommune, og det «nasjonale gjennomslaget» som finansministeren så korrekt påpekte.

Vi vet at lakseskatten ble endret med en bedre fordeling til kommunene, med bakgrunn i besøk på Senja og innspill fra kommunen. Bak ordføreren står det også et lag man ikke skal undervurdere, både næringssjef, økonomisjef, rådmann og andre som skal bidra med grunnlagsmateriale.

Vi har hatt dyktige ordførere før, og uansett hvordan valget går så vil nok forhandlingene ende med en god løsning. Men med mine 30 år i næringslivet så har jeg ikke tidligere opplevd en ordfører med så stor kapasitet og arbeidsevne som dagens ordfører fra Senterpartiet. Det er helt uten betydning for meg at noen politiske motstandere vil hevde at nær kontakt med næringslivet ikke er bare av det gode. Det inngår bare i begrepet mitt om å se det store bildet.

Analysen som kommunen fikk gjort i samarbeid med næringsorganisasjoner og NAV viste at Sjømatnæringen vil trenge 1.000 nye arbeidsplasser de kommende årene. Lang tids arbeid (også av flere før kommunesammenslåingen) og godt samarbeid med mange parter har endt med at fylkeskommunen har brukt snart èn milliard kroner på en rekke veiutbedringer på Senja.

Det er ikke så lett for den enkelte velger å se disse sammenhengene. Det må være folk som taler vår sak på en rekke områder. Dyktige folk fra vår region har jobbet godt på fylkestinget og samarbeidsorgan som Sjømatklyngen Senja, Visit Senja, Profilgruppen og næringsforeningen har også bidratt.

Når eksempelvis MDG sin representant skrev i media at «Penger gir deg også på en finurlig måte plass ved bordet i Senja kommune», så er det både et overtramp og et eksempel på den manglende forståelsen for hvordan ting fungerer. I alle fall er det ikke noe positivt i forhold til hvem som ønsker å la seg rekruttere til politisk arbeid.

Jeg skal ikke spå valgutfallet. Nasjonalt ser vi jo tydelig at regjeringspartiene sliter med å forklare sammenhengen i sin politikk. Man kan mene hva man vil om både lakseskatten og elektrifiseringen av Melkøya, men gode pedagogiske forklaringer og fremleggelser har det objektivt ikke vært.

Det er helt klart at det bidrar til å gi Høyre vind i seilene. Mitt råd til velgerne er likevel: «Ikke hør på hva de sier, se på hva de gjør». Derfor håper jeg ordfører Eliseussen får fortsette også etter valget. De som kjøper bøttevis med svartmaling kan seile sin egen sjø.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her