Norsk landbruk må ikke avvikles selv om vi skal spise mindre kjøtt. Det må omstilles, noe som også gjelder landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp). I alle fall om hun skal gjenopprette tilliten som ansvarlig minister, etter å ha reklamert for kostholdet vi må bort fra.
En nordisk ekspertgruppe har konkludert med at forbruket av rødt kjøtt må ned. Av helsemessige grunner skal vi redusere fra den tidligere anbefalingen på maks 500 gram, til 350 gram per uke. Tar vi inn klimahensynet, bør inntaket reduseres ytterligere. Dette fikk Senterpartiet til å gå av skaftet. Hvor ladet diskusjonen om kjøtt er, fikk vi studere nærmere under Debatten på NRK sist uke.
Vi husker det litt for godt, hvordan landbruks- og matministeren nylig stilte opp i Dagbladet og hevdet at «Det blir ikke middag uten kjøtt». Dette stuntet, med biff på tallerkenen og partikollega Geir Pollestad som co-pilot, fant riktignok sted før den siste konklusjonen om ytterligere reduksjon av kjøttinntak kom. Men siden befolkningen heller ikke klarte å redusere inntaket til den forrige anbefalingen, fikk Borch mye kritikk. Det hele var en ganske pinlig opptreden som dro ned troverdigheten hennes.
Hvor blir det av et konstruktivt initiativ fra regjeringen som handler om å omstille jordbruket?
For Borch er ikke bare landbruksminister, som dette skulle være en slags jippo rundt: «Spis norsk kjøtt og bidra til å holde jordbruket i gang». Hun er også matminister og en del av regjeringen. Det har lenge vært et kjent og svært alvorlig faktum at norsk kosthold, som består av for stort inntak av rødt og prosessert kjøtt, disponerer for tykktarm- og endetarmskreft. Ifølge helseportalen Nhi.no mistenkes overdrevet inntak av burgere, biff og pølser også å dra opp forekomsten av kreft på prostata, bryst, nyrer og bukspyttkjertel. For mye kjøtt er livsfarlig.
Sjefen for norske kostråd ut mot Sandra Borch (Sp)
Men det bryr ikke matministeren seg om. Da kan vi dessverre ikke lytte til henne heller. Til det er saken for alvorlig. Under Debatten var helsedepartementet representert ved Ole Henrik Kratt Bjørnskott (Ap). Han forsøkte å berolige med at norske kostholdsråd utelukkende baseres på ekspertise. Samtidig forsøkte han unnskylde at regjeringskollega Borch kommuniserer helt på tvers av fagfolks helseråd, med at hun er landbruksminister. Et eksempel på hvordan lojaliteten i samarbeidsregjeringer alltid skal poleres utad, istedenfor å være ansvarlig nok til å rette opp feilaktige og farlige råd.
Sykepleieforsker og redaktør Anne Hafstad påpekte det alvorlige i at toppolitikere sår tvil om faktagrunnlaget i helseforskningen. Vi er et folk med stadig større utfordringer rundt livsstilssykdommer, prekær sykepleiermangel og en fastlegeordning som rakner. Helsevesenet sliter med å behandle alle som blir syke. Det er uakseptabelt at ministre sår tvil rundt klare folkehelseråd.
Samfunnsutgiftene som følger kostholdsrelaterte kreftlidelser, overvekt, hjertekar-sykdommer og diabetes, er skyhøye. Kjøttbøndene kan reklamerte for biffen sjøl, mens matministeren heller skal fortelle hva vi faktisk bør spise. Videre burde landbruksministeren fokusere på hvordan jordbruket kan tilpasses den livsstilen vi må strekke oss mot, for å leve lenge i landet. Og på kloden.
Senterpartiets spontane motstand mot å høre hva forskerne har å melde, handler om skrekk for at norsk landbruk skal legges ned. At selvforsyningsgraden blir lavere. Siden Norge importerer halvparten av maten som spises, er bekymringen betimelig. Bare synd problemstillingen ikke presenteres som en mer åpen refleksjon, der man samtidig anerkjenner forskningen rundt både helse og klimautslipp.
Hvor blir det av et konstruktivt initiativ fra regjeringen som handler om å omstille jordbruket? Selvfølgelig er det fullt mulig å imøtekomme både en betydelig grad av selvforsyning, et sunt kosthold og klimahensyn. I Norge er vi ypperlig rustet til å øke matproduksjonen av grønnsaker, frukt og bær. Om vi stimulerer omlegging til økologisk drift, hensyntar vi samtidig miljøet.
Om landbruks- og matministeren stilte opp med kortreiste bakte rødbeter, sprø sukkererter og karamellisert gulrot på fatet, med en frisk solbærshot i glasset. Da kunne hun fått helseministeren til bords og samtidig kommunisert noe riktig og viktig. Uten denne flaue padlingen etterpå, der ministrene prøver å bagatellisere og hverandres fadeser, fordi man sitter klistret sammen i regjering.
Også i nord er det lett å dyrke mat. Spesielt rotgrønnsaker, bær og alskens salater. På den vegetariske proteinsiden trives også erter, bønner og sopp utmerket i vår korte, men intense sommer under midnattsola. Norsk landbruk verken er, har vært eller skal bli ensbetydende med kjøttproduksjon.
Det er regjeringen som skal initiere tilrettelegging, omstilling og spre kunnskap om hvor samfunnet, kostholdet og landbruket skal gå videre. Det krever ministre som anerkjenner forskning, klarer å tenke omstilling og ta flere hensyn samtidig. Å insistere på mer pølse løser absolutt ingenting.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her