Morten Markussen, brukerrepresentant ved Helse Nord RHF, Dag Utnes, brukerrepresentant ved Helgelandssykehuset HF, Solveig Mehti, brukerrepresentant ved Finnmarkssykehuset HF, Thomas Engelskjøn, brukerrepresentant ved UNN HF, Per Dalhaug, brukerrepresentant ved Nordlandssykehuset HF (vara), Brage Larsen Sollund, distriktsleder i Kreftforeningen
Kreftforeningen og brukerrepresentanter tilknyttet Kreftforeningen
Ingvild Kjerkol sa følgende på Stortingets talerstol den 8. november: «Jeg er bekymret for Helse Nord, og jeg reagerer på en så stor geografisk ulikhet i et land der målet er at alle skal ha like gode utsikter til god kreftbehandling, og dermed også utsikt til bedre overlevelse for kreftpasienter. Vi har et stykke å gå i nord før vi har en like bra tjeneste som i resten av landet."
Vi i Kreftforeningen har advart om dette en god stund og mener diagnosen Kjerkol setter er rett. Det er likevel oppsiktsvekkende at landets helseminister sier dette fra landets viktigste talerstol. Bakgrunnen for helseministerens utsagn er pakkeforløpstallene, og at Helse Nord er verst blant helseforetakene på fristbrudd i forbindelse med forløpet. Ser vi bak tallene ser vi at det også på andre områder må tas tak.
Det jobbes nå med en stor omorganisering av Helse Nords tjenester. Vi frykter at kreftpasienter og alvorlig syke pasienters behov er underkommunisert i denne debatten. Vår klare forventning er at omorganiseringen i hovedsak må ivareta de som trenger sykehuset mest. Helseministeren må nå følge opp med konkrete initiativer og grep der resultatet er at disse pasientene får en likeverdig kreftbehandling, på linje med resten av landet.
Vi trenger en helseminister som rigger landets helsetjeneste for fremtidens behandling, og at Nord-Norge gis like muligheter som resten av landet til å levere
I Helse Nord ser vi blant annet en mangel på kritisk personell innen flere områder. For eksempel er det et kjent faktum at mangelen på røntgenleger (radiologer) har preget bildet gjennom flere år. Resultatet er lange ventetider til undersøkelser, og dermed unødvendig lang tid til resultatet foreligger hos henvisende lege. Fremtidens Helse Nord må ha en struktur som er sterk nok til at du som innbygger tidsnok får utredning og hjelp hvis du får kreft.
Helse Nord scorer lavest på deltakelse i kliniske studier, kliniske studier vil for mange kreftpasienter være fremtidens behandling. For å bidra til å utjevne den geografiske forskjellen tildelte Kreftforeningen ni av totalt 25 millioner kroner til infrastruktur rundt kliniske studier, til Nord-Norge.
Selv om det da var helt riktig, er ikke dette noe som fra vår side kan gjøres over tid. Vi mener at infrastrukturen rundt kliniske studier må bygges opp av helseforetakene selv. Dette krever at Kjerkol kommer på banen for å tilrettelegge for at det er like muligheter for en slik infrastruktur i alle helseforetakene.
Det pågår et paradigmeskifte i kreftbehandlingen, og det kommer stadig mer avansert og spesialisert kreftbehandling, og den har også nordnorske pasienter krav på. Helse Nord er per dags dato det helseforetaket som har kommet kortest i spesialiseringen av sine kreftleger. Sammen med ledelsen på UNN skrev Kreftforeningen nylig en kronikk om hvordan dette over tid vil føre til at behandlingen i Nord-Norge ikke vil kunne holde tritt med resten av landet.
I Europa for øvrig samles den spissede delen av kreftbehandlingen i kreftsentre for å sikre spesialisering og kompetanse. Det bør også skje i Helse Nord.
Økt spesialisering må henge sammen med gode overganger for pasienter mellom ulike nivå i helsetjenesten. I Helse Nord sin strategi er slagordet «desentralisere det vi kan og samle det vi må». Vi er enig i det slagordet, og i fremtiden vil dette bli enda viktigere fordi det blir så mange flere kreftpasienter og vi får medisiner som gjør det mulig.
Skal dette fungere godt, er det viktig at ansvarsnivåene tydelig beskrives, og at det utarbeides gode og forutsigbare rutiner for samhandling mellom regionsykehus, lokalsykehus, kommunene og hjemmene til folk. Dette forutsetter godt og tett samarbeid på alle nivå.
Vi lever lenger, noe som betyr at vi i fremtiden vil være enda flere som både får kreft, og overlever. Det at flere overlever er vi selvsagt svært glade for. Men det å overleve kreftsykdom vil for mange kreve langvarig og tett oppfølging av bivirkninger og senskader. Dette utfordrer også helsevesenet, og vil kreve både mer spesialisert rehabilitering og godt samarbeid med kommunen. Summen av dette tvinger frem andre løsninger fremover. Alt dette krever klokskap og bedre samhandling.
Med økt spesialisering så blir det mer reising for pasienter. Det vet nordnorske kreftpasienter alt om, men det har en pris for pasientene. Allerede i dag vet vi at noen pasienter avstår fra kreftbehandling grunnet manglende tilrettelegging av Pasientreiser HF. Dette er ikke akseptabelt.
For de fleste er det en tilleggsbelastning både med reisetid og avstand. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det å bo nært sykehuset en fordel. For de som likevel må reise for å få nødvendig behandling så forventer vi at det ble gjort så enkelt og smidig som mulig, fremfor så billig som mulig.
Vi har sju konkrete forslag til helseministeren:
1. Krev en ny kreftplan fra Helse Nord som beskriver hvordan Helse Nord skal ha «en like bra tjeneste som resten av landet», og få en struktur som er sterk nok til det.
2. Lag en opptrappingsplan for kreftfeltet og bevilg mer penger slik at du kan nå målene i punkt 1.
3. Still samme kvalitetskrav til Helse Nord som til resten av landet.
4. Tenk desentralisert der vi kan, vi har en fantastisk helsetjeneste i dette landet, og svært mye av fremtidens behandling kan gis nært hjemmet. Da trenger vi kompetanse i hele landsdelen og god samhandling mellom alle nivåer.
5. Bygg opp et regionalt kreftsenter etter modell fra EU.
6. Still krav til Helse Nord når det kommer til subspesialisering av sine spesialister slik at de henger med i fremtidens behandling.
7. Endre bestillingen til pasientreiser fra «Billigst mulig» til «så enkelt som mulig for de som er syk og foresatte».
Vi trenger en helseminister som rigger landets helsetjeneste for fremtidens behandling, og at Nord-Norge gis like muligheter som resten av landet til å levere. Til det trengs det handling.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her