I pressemeldingen fra Senja kommune torsdag meldes det at Senja kirkelige fellesråd tar tilbakemeldinger på alvor, og stopper fjerning av gravminner for resten av året.

Jeg er veldig glad for at vi får en pustepause nå, og at klumpen i magen over alle opprevne gravminner blir mindre. Så blir jo spørsmålet hva politikerne vil gjøre mens kirkeamnestiet varer, for å få prosessen på skinner og bort fra kollisjonskursen med kommunens innbyggere?

Senja kirkelig fellesråd sier i pressemeldingen at de neste år vil prioritere graver som folk har bedt om skal slettes. Det at en mer eller mindre fjern slektning svarer at man ikke ønsker å betale festeavgift, er ikke det samme som at de har «bedt om at graven skal fjernes». Det er stor forskjell på det.

På søndag gikk jeg og familien en skogstur med startpunkt fra Geitryggen. Da vi kom ned, tok vi en tur innom kirkegården og så til vår forferdelse at det står 30 paller med gravminner som var fjernet, og som nå sto under presenning! På slagmarken rundt var det kratere etter menneskers siste hvilested, og flere av disse hadde nylig plantede vakre blomster. Blomstene gir klart uttrykk for at noen brydde seg om disse gravminnene.

Det må være ubehagelig for Senja kirkelige fellesråd å trumfe gjennom en håndheving som ikke har demokratisk legitimitet

Det har ikke kommet frem i noen av innleggene fra kirkevergen at det vært gjort en kulturhistorisk vurdering. Alt har vært knyttet opp mot at det må finnes en ansvarlig fester. At ikke et eneste gravminne av de som står under presenning på 30 paller har kulturhistorisk verdi, er vanskelig å fatte. Hvem er det som bestemmer dette?

Det er et felles ansvar å la kirkegårdene vise historien vår, og ikke opp til en enkelt slektning eller en enkelt saksbehandler å finne ut av. Politikerne i Senja kommune må få muligheten til å utarbeide retningslinjer for hva gravferdsmyndigheten skal legge vekt på, dersom en grav ikke ønskes festet og må slettes på grunn av plassmangel. Historisk verdi må veie tungt ved en slik avgjørelse. Men slik det er nå ligger all makt i hendene på Senja kirkelige fellesråd som er gravplassmyndighet.

SLAGMARK: -På slagmarken rundt var det kratere etter menneskers siste hvilested, og flere av disse hadde nylig plantede vakre blomster. Blomstene gir klart uttrykk for at noen brydde seg om disse gravminnene, skriver Astrid Myrvang Hagen. Foto: Privat

Fellesrådet bør sammen med Senja kommunestyre utarbeide vedtekter og retningslinjer. Dette vil gi håndhevingen legitimitet slik at fellesrådet baserer seg på faktiske felles råd, i tråd med hva folk ønsker og mener. Den siste tidens engasjement på Facebook og i Folkebladet viser at vi etterkommere har svært sterke meninger om dette. Det må være ubehagelig for Senja kirkelige fellesråd å trumfe gjennom en håndheving som ikke har demokratisk legitimitet.

Hvis ikke fellesrådet ser fordelen ved å ha demokratisk fastsatte retningslinjer og gravplassvedtekter, så har de ikke befolkningens tillit til å være gravplassmyndighet. Da bør i så fall Senja kommunestyre søke Statsforvalteren om at kommunen blir gravplassmyndighet, noe Senja kommune kan søke om etter Gravplassloven §23.

Så før jeg gir min stemme ved lokalvalget vil jeg, og helt sikkert mange med meg, gjerne ha svar fra de enkelte partiene; hva vil DERE gjøre for å sikre historien på våre kirkegårder? Videre; hvor stor skal festeavgiften være, og hvor mange år skal man kunne feste en grav?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her