Atter saker hvor Senja kommune ikke ivaretar lovverkets krav til behandlingstid og svar på skriftlige henvendelser — to saker behandlet etter plan og bygningsloven — ulik «framdrift».
Sak 1 er avhengig av tillatelse i sak 2. Sak 1 behandles etter flere «krumspring» administrativt og politisk fra kommunens side. Statsforvalteren opphever kommunens vedtak. Saka sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Saka trekkes og ny søknad «tilpasses» for å ivareta lovens krav.
Sak 2 startet med en henvendelse til daværende Lenvik kommune i mai 2018.Flere ubesvarte henvendelser til kommunen vedrørende framdrift. Etter to anmodninger fra Statsforvalteren til kommunen våren og sommeren 2021 ble saka «funnet». No skulle den følges opp.
Og det ble den. En gang høsten 2021. Etter ubesvarte henvendelser til kommunen ble den behandla i februar 2023. Tilfeldigvis (?) samme uke som et innlegg om kommunens manglende svar på henvendelser over år sto som leserinnlegg i Folkebladet.
Nå bør kommunens ledelseshierarki (fire stykker) snakke sammen. Men kanskje det er det de har gjort?
Kommunens behandling var preget av «rask» behandling, for å skrive det sånn. Men vedtaket i saka ga grunnlag for tillatelser til «ny» søknad sak 1. Vedtaket ble påklaga medio mars 2023. Og denne klagen er fremdeles, etter nærmere ni måneder, ennå ikke behandla.
Ubesvarte henvendelser til kommunen vedrørende «framdrift» med hensyn til klagebehandling. Statsforvalteren kontaktet. Kommunen ble anmodet om rask klagebehandling og å besvare vårt siste brev/ henvendelse innen 01.11.23. Svar foreligger ikke pr. 05.12.23. Statsforvalteren anmoder nå kommunen om i alle fall å sende et midlertidig svar innen 13.12.23.
Så var det tilbake til sak 1. Ny og endret søknad ble behandla i september 2023 og tillatelser gitt blant annet med henvisning til vedtak i sak 2. Hvor en klage ikke er behandla etter ni måneder og hvor kommunen ikke svarer på henvendelser. Men i sak1 ble det fart på klagesaksbehandlinga.
Vi ba, begrunnet, om en ukes utsatt klagefrist. Etter to dager fikk vi brev fra kommunen om at dette fikk vi ikke, med henvisning til lovverket. Klagen vi likevel sendte (innen tidsfrist) ble behandla i ekspressfart, ikke tatt til følge og oversendt Statsforvalteren til endelig avgjørelse. Mens vi nå avventer behandling av en klage som skulle vært behandla våren 2023, og på kommunens midlertidige svar innen 13.12.23, etter annen gangs anmodning fra Statsforvalteren.
Tilfeldigheter? Eller ei bevisst trenering av sak 2 i påvente av at sak 1 skal være endelig avgjort før klagen i sak 2 behandles? Uff nei; det blir for konspiratorisk.
«Treg» saksbehandling og/eller fullstendig å gi blaffen i å svare på henvendelser, også fra Statsforvalteren? Nå bør kommunens ledelseshierarki (fire stykker) snakke sammen. Men kanskje det er det de har gjort?
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her