Sjefredaktør Steinulf Henriksen skriver i Folkebladet 20.1. at de desentrale spesialisthelsetjenester i Midt-Troms ikke på noen måte er fredet, og kanskje til og med mer utsatt etter helseministerens nylige tale.

Ordfører Geir-Inge Sivertsen var 16.1. ute med omtrent samme budskap, og uttrykte sin bekymring for at dette bare økte risikoen for at tjenester bygges opp i Tromsø, og dermed nedlegges i blant annet Midt-Troms.

Der er god grunn til å være bekymret. Helse Nord-direktør Marit Linds forslag visste med all tydelighet at modellen for å håndtere de økonomiske og rekrutteringsmessige utfordringer i Helse Nord består i å sentralisere tjenestene.

Dette er urovekkende perspektiver, spesielt for Midt-Troms, men også for hele opptaksområdet for UNN.

Helsedirektoratets rapport «Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2017-2021» viser at UNN-området har det laveste antall pasienter som mottok kompleks døgnrehabilitering i sykehus i forhold til innbyggertall i hele landet.

På Områdegeriatrisk Tjeneste på Finnsnes (OGT) er det anslått at den overveiende del av tjenesten er en slik kompleks rehabilitering. Dette er tjenester som krever spesialkompetanse hos flere faggrupper, og hvor den tverrfaglige tilnærming står sentralt. Det er ikke tjenester man kan forvente vil kunne overtas av kommunene.

Å fjerne OGT og døgnavdelingen på SPH vil åpenlyst svekke tilbudet til sårbare pasientgrupper i Midt-Troms

Det er i innstillingen fra Marit Lind foreslått å fjerne seks sengeplasser på OGT, og øke sengeplassene i Harstad med to. Det fjernes altså i UNN-området fire sengeplasser i en tjeneste som allerede har det laveste aktivitetsnivå målt etter hvor mange pasienter som ble behandlet. Rapporten viser i øvrig at tilbudet om slik rehabilitering i UNN-området er redusert i tidsrommet 2017-2021.

FJERNES: - Det fjernes altså i UNN-området fire sengeplasser i en tjeneste som allerede har det laveste aktivitetsnivå målt etter hvor mange pasienter som ble behandlet, skriver Karsten Kehlet. Foto: Ida Larsen

Folkebladet har i sin artikkel 14.12. beskrevet hvordan Sandra og Benjamin har fått hjelp på døgnavdelingen på Senter for psykisk helse (SPH). Avdelingen bidrar til å ivareta voksne i alle aldre med psykiske lidelser. Mange av de vil ha sykdommer som svinger betydelig, slik at de i perioder vil ha behov for å få hjelp under innleggelse. Det er, etter det jeg har fått opplyst, et fåtall som trenger å viderehenvises til psykiatrisk avdeling på UNN.

Med mer enn 30 års erfaring som allmennlege i Lenvik og Senja kommuner, mener jeg å ha grunnlag for å påstå at såfremt døgnavdelingen på SPH nedlegges, vil det medføre en klar risiko for at nødvendig innleggelse på psykiatrisk institusjon skjer senere enn i dag, og at risikoen for at det dermed kan være behov for benyttelse av tvangsinnleggelse vil øke. Tvangsinnleggelser er et svært omfattende inngrep, og bør så vidt mulig unngås.

Bruk av tvangstiltak er regulert i «Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern». Det er i paragraf 3.2 og 3.3 presisert at frivillige tiltak må være prøvd ut først. En nedleggelse av lokale psykiatrisenger på SPH vil øke risikoen for at frivillige tiltak ikke fører frem, fordi det da nettopp ikke vil ha det avlastende tiltak som vil kunne forhindre en forverring av tilstanden hos sårbare og syke personer.

Å fjerne OGT og døgnavdelingen på SPH vil åpenlyst svekke tilbudet til sårbare pasientgrupper i Midt-Troms.

Kommunestyrene i Midt-Troms kommunene har all mulig grunn til å arbeide for å beholde de desentrale spesialisthelsetjenester i regionen, som fortsatt er truet av nedleggelse.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her