Riksrevisjonen la fram en rapport om sikkerheten på norske fartøy før helga. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen følger sporene til sin forgjenger Per Kristian Foss. Enten det dreier seg om tidligere politiske kolleger fra det politiske liv eller andre, så har de ingen problemer med å hudflette ting i det norske samfunnet som etter deres mening ikke er greit.
Dette er noe vi bare må være veldig glad for og egentlig stolte av, at det fins en slik institusjon. Den er et korreks i forhold til hvordan staten drives.
Riksrevisjonens konklusjon på «Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs» er på hele 189 sider, inklusiv korrespondanse mellom Riksrevisjonen og departementene. Det viser også med sitt volum at de ikke har tatt tak i problemstillingene til havs med harelabb.
De skriver at det var en nedgang i antallet registrerte ulykker med næringsfartøy (fiskefartøy, lasteskip og passasjerskip) i perioden 2001–2015. Fra 2016 og fram til 2021 økte antallet ulykker. I 2021 var det 970 ulykker og nestenulykker på næringsfartøy, og seks personer omkom. Foreløpige tall for 2022 ligger på omtrent samme nivå. Sammenlignet med landbaserte næringer har sjøfart vesentlig høyere frekvens av dødsfall. Det anslås også at det er underrapportering på hendelser til myndighetene. Flere av ulykkene og nestenulykkene de siste ti årene kunne under litt andre omstendigheter ha fått alvorligere utfall.
To av hovedpunktene er følgende:
- Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet er ikke tilstrekkelig tilpasset til å avdekke utfordringene med sjøfolks arbeids- og levevilkår.
- Nærings- og fiskeridepartementet har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp forventningene som det har stilt til direktoratet om å fremme gode arbeids- og levevilkår for å forebygge ulykker til sjøs.
Roman Solovjovs fra den latviske havnebyen Liepaja omkom på den norske snøkrabbebåten «Hunter» i januar. Hva som hendte den skjebnesvangre dagen på nyåret, har ikke norske myndigheter gitt noe svar på så langt. Dette var en fisker som hadde jobbet på norske fartøy i lengre perioder. Det føyer seg likevel inn i et mønster der utlendinger ender opp med den verst mulige skjebnen. I perioden mellom 2011 og 2021 omkom det 107 personer på havet i jobbsammenheng. 62 av dem var fiskere.
Da er det all grunn til å gi Riksrevisjonen en del honnør for å ha tatt tak i problemstillingen; og til de som skal følge dette opp, gjør jobben!
En vesentlig svakhet ved denne rapporten er at den ikke tar for seg fiskeflåten i forhold til de andre fartøygruppene. Når mer enn halvparten av de som omkom i perioden var fiskere, burde de tatt et dypdykk for å sjekke ut hva var det var som gikk galt blant fiskerne. Det får vi ikke svar på, selv om sjefen for Riksrevisjonen sågar er en tidligere fiskeriminister.
I Norge er det et vel utviklet system når det gjelder HMS (helse-miljø-sikkerhet). Folk skal ha gode arbeidsvilkår og være trygge på jobb. Dette er også en viktig del av det norske velferdssamfunnet som man i mange andre — ja antakelig i de fleste andre land — bare kan misunne oss.
Jeg jobbet i avisa Finnmarken med arbeidsplass i Vadsø på slutten av forrige århundre og noen år inn i det nåværende. Da laget jeg også en del artikler fra fiskeindustrien i Øst-Finnmark, som den gangen — som i dag — er en veldig viktig del av næringslivet i denne delen av kongeriket.
Mange tamiler fra Sri Lanka kom til Norge som flyktninger på grunn av borgerkrigen i hjemlandet på slutten av 1980-tallet — og var den gangen en vesentlig del av arbeidskraften i fiskeindustrien der. De var arbeidsomme og ble respektert for det. De hadde ikke store krav, og gjorde det arbeidet de ble satt til.
Det var likevel et stort problem ved dem, at de var ikke spesielt språkkyndige. I forhold til de HMS-kravene som var allerede på 1990-tallet, var dette vanskelig. Det gjaldt i forhold til den sikkerheten i arbeidet de gjorde, med maskiner og annet utstyr hvor det kunne oppstå situasjoner der hendelser kunne få livsfarlige konsekvenser. Det ble flere steder løst ved at den mest språkmektige tamilen oversatte hva HMS-ansvarlige på bedriften sa. Mangelen på arbeidskraft den gangen gjorde at dette ble nødløsningen. Aldeles ikke innenfor, men en løsning.
Mye har forandret seg siden den gang, og tamilene forsvant fra Finnmark. Likevel, dette er bare et eksempel på viktig lovgivning og gode intensjoner som vel ble med det. I noen sammenhenger kan vi se at språkbarrieren fremdeles kan være en hemsko. Etter hendelsen med «Hunter» ble Kyst og Fjord kontaktet av en norsk reder med noe mer enn et hjertesukk.
Vedkommende ville ikke så fram med navn og ansikt i fare for at Sjøfartsdirektoratet kunne komme til å hevne seg på dem ved neste kontroll. Denne problemstillingen møter mange i forhold til offentlige myndigheter, dessverre. Dermed endte det opp at jeg ikke publiserte noe om det vedkommende sa. Så kan jeg tillate meg det i denne kommentaren.
Rederen sa at de reglene og vilkårene som direktoratet har fins kun på norsk. Enten det er latviere, litauere eller andre som mønstrer på, så er mange av dem rimelig språkfattige. Få av dem har tatt høyskoleutdanning før de mønstret på en norsk fiskebåt.
Da er det opp til rederiet som arbeidsgiver og oversette alt til vedkommendes språk for å sikre den ansatte med hensyn til sikkerhet i det daglige virket. Vedkommende reder var rimelig oppgitt over Sjøfartsdirektoratets overbærenhet når det gjelder språkbarrieren.
I en del av de mer ekstreme fiskeriene — som eksempelvis snøkrabbefisket — er det mange utlendinger som har mønstret på. Dette burde de opplagt tatt tak i. Uansett, Riksrevisjonen anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å sørge for at Sjøfartsdirektoratet:
utvikler tilsynsmetodikken for i større grad å avdekke utfordringer ved sjøfolks arbeids- og levevilkår, og i denne sammenheng vurderer å hente inspirasjon fra andre tilsynsmyndigheter
utreder bakenforliggende årsaker til ulykker og nestenulykker i større grad som del av overvåkingen av risikobildet, og jobber for at næringen forbedrer innrapporteringen av disse
fortsetter å videreutvikle og implementere mer avanserte risikomodeller for å rette innsatsen mot områdene der effekten er størst Riksrevisjonen anbefaler nærings- og fiskeridepartementet å fortsette å følge opp den negative utviklingen i ulykker med direktoratet
følge opp at Sjøfartsdirektoratet jobber aktivt med å videreutvikle virkemidlene for å fremme gode arbeids- og levevilkår for alle sjøfolk, og innhente relevant informasjon for oppfølging av dette arbeidet
24 prosent av de spurte i Riksrevisjonens undersøkelser svarte at de ikke opplever at bemanningen om bord er tilstrekkelig til at sikkerheten ivaretas.
Da er det all grunn til å gi Riksrevisjonen en del honnør for å ha tatt tak i problemstillingen; og til de som skal følge dette opp, gjør jobben!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her