Av Jan-Gunnar Winther, prorektor UiT Norges arktiske universitet og Jørgen Berge, dekan UiT Norges arktiske universitet
Roald Amundsen var den første til å finne veien gjennom Nordvestpassasjen i 1903-1906. Med ekspedisjonsskipet Gjøa som i dag står utstilt på Frammuseet på Bygdøy. 120 år senere seiler det majestetiske skoleskipet Statsraad Lehmkuhl i de samme farvann. Dagens utfordring er å utdanne neste generasjon polarforskere som kan aksle lange og stolte norske polartradisjoner og delta aktivt i internasjonalt samarbeid.
UiT Norges arktiske universitet tar ansvar for den polare delen av Statsraad Lehmkuhl sin neste jordomseiling. Vi kontraherer skoleskipet i to måneder fra Nuuk på Grønland via Gjøa Haven til Anchorage i Alaska i perioden fra august til september i 2025.
Målsetninger er å bruke seilasen gjennom Nordvestpassasjen til å utdanne neste generasjon polarforskere. Amundsen var en ekte polarhelt av sin tid, og vant både anerkjennelse og berømmelse for sine oppdagelsesferder i polare områder. Vi tror at morgendagens polarhelter i større grad vil være leverandører av forståelse og kunnskap om polarområdene og de dramatiske klimaendringene disse står ovenfor. Vi jobber derfor med å utvikle et flerfaglig og internasjonalt studietilbud som skal danne ryggraden i seilasen, og som vi kaller Framtidens Polarhelter.
Om bord vil Framtidens Polarhelter gis studietilbud innen tema som marin økologi, geopolitikk, historie og klima. Vi samarbeider med universiteter i andre land og ekspedisjonen vil føre til livslange bånd mellom morgendagens kunnskapsbærere. Studentene vil både være mannskap om bord og følge et studieløp. Mer eksotisk klasserom som kombinerer praktisk og teoretisk læring kan man vel knapt forestille seg.
Norge som en stor polarnasjon har både et ansvar og egeninteresser av å være ledende innen polarforskning
Statsraad Lehmkuhl gir også muligheter for å samle viktige data fra områder som sjelden besøkes. Vannprøver kan brukes til å utforske mengden av mikroplast i naturen eller utføre eDNA-prøver av organismer. Studier av havets egenskaper og isforholdene samtidig som man utfører studier av satellittbilder vil også gi viktige bidrag til klimaforskningen.
Ekspedisjonen som kalles One Ocean Expedition vil være underveis i ett år. Den starter og ender i Bergen og vil ha anløp i Tromsø i påsken 2025. Da planlegger vi flere arrangement og vil legge til rette for at publikum kan komme om bord i den 109 år gamle seilskuten som er en av verdens best bevarte.
Skoleskipet vil også besøke havner langs vestkysten av USA og i Middelhavet hvor anløpene tidsmessig treffer internasjonale konferanser i Nice og Monaco. Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl har inngått en avtale med Utenriksdepartementet slik at norske utestasjoner vil bidra ved arrangementer i havn.
Nylig ble det kjent at Tromsø blir europeisk ungdomshovedstad i 2026. Som den første i Arktis. Vi tror studentene om bord i Statsraad Lehmkuhl kan bli viktige ambassadører for Tromsø året etter de har hatt sin livs opplevelse. Vi tror også at effekten av engasjerte og kompetente unge mennesker vil komme hele landsdelen til gode.
Ekspedisjonen med skoleskipet vil kunne bli et viktig bidrag til Norges neste flaggskip innen polarforskning — Framtidens Polhav. Prosjektet samler 17 norske institusjoner hvor målsetningen er å utforske Polhavet som er i ferd med å endre karakter på grunn av de store klimaendringene.
Vi må forstå morgendagens Polhav som skiller seg vesentlig fra gårdagens. De endringene som skjer i nord, påvirker vær og klima verden over. Naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige kunnskapsmiljøer samarbeider om prosjektet som vil videreutvikle og styrke Norges posisjon i Arktis. Forskningsskipet Kronprins Haakon vil være en sentral plattform i prosjektet som planlegges gjennomført i perioden 2026-2035.
Med internasjonale briller på, kan også Framtidens Polhav bli et svært viktig utgangspunkt for Norges bidrag til det neste internasjonale polaråret som planlegges i 2032-2033. Mange nasjoner har høye ambisjoner for forskningsinnsats i Arktis. Norge som en stor polarnasjon har både et ansvar og egeninteresser av å være ledende innen polarforskning.
Vi mener utdanning av morgendagens polar-kunnskapsbærere på ekspedisjonen med Statsraad Lehmkuhl vil gi Norge de beste forutsetninger for å utvikle framtidsrettede prosjekt slik som Framtidens Polhav og samtidig sette oss i en gunstig posisjon for å innta en ledende rolle i det neste internasjonale polaråret.
Vi ser en rød polartråd. Unge polarambassadører vil også bidra til den europeiske ungdomshovedstaden i Tromsø og ha ringvirkninger for hele landsdelen. Et nordområdeprosjekt, rett og slett.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her