Jeg må medgi det var en sær opplevelse å bivåne klima- og energiministeren idet den samlede globale meteorologiske kompetansen kunne fastslå at fjoråret ble det varmeste året noensinne målt.

Andreas Bjelland Eriksen satt der i TV-ruta med sitt uutgrunnelige pokerfjes, og på autopilot klamret seg til at svaret på de katastrofale temperaturmålingene måtte bli fortsatt leteboring i Barentshavet.

Selv om en firedel av Norges befolkning angivelig er klimafornektere, nekter jeg å tvile på at majoriteten ønsker radikale endringer i den såkalte klimapolitikken, i sterk kontrast til regjeringens (og høyresidens) temmelig schizofrene handlingsvegring. Man har — etter mitt skjønn — en ubegrunnet frykt for velgernes dom; har vi egentlig noe annet valg, og finnes det et land som har bedre forutsetninger?

Og egentlig er det ikke mer enn rimelig at vår oljebaserte rikdom nå kan brukes på å bøte på noe av Norges bidrag til den klimakatastrofen vi nå må forsøke å begrense

For hva med: Gratis kollektivtransport på alle typer reiser. Innføring av økologisk husdyrhold på alle typer produksjonsdyr. Påbud om solceller på alle offentlige bygg og alle private nybygg, med en generøs offentlig støtte. Iverksette forbud mot bygg i mur/betong, og altså favorisere trehusbebyggelse, som lagrer karbon i hele byggets levetid. Som med moderne metoder burde bli etpar hundre år, med godt vedlikehold. (Stavkirkene våre er som kjent 800 år gamle...)

Vi kan jo begynne å vedlikeholde eksisterende bygningsmasse istedetfor å rive etter ti år, for deretter å bygge nytt i stål og betong. Sløseri må bannlyses.

Forbud mot bunntråling som ødelegger havbunnens karbonlagring. Kvotering på flyreiser. Dagens mulighet for digitale møter overflødiggjør mange fysiske reiser. Restriksjoner på unødig datatrafikk, som er iferd med å bli et formidabelt energisluk.

Stille klimakrav til turistbransjen, med avgifter som vil avskrekke verstinger som i cruise-trafikken. Vi trenger ikke disse klimabombene i våre fjorder.

Som leseren har oppfattet er det kun sviktende kunnskaper og ditto kreativitet som setter grenser for de tiltak vi bør ta fatt på — om her finnes en oppriktig politisk vilje som kan bevege oss ut av det klimapolitiske dødvannet. Likefullt kan ikke en nordlending unnlate å nevne regjeringens stadig pinligere vegring for å komme i gang med Nord-Norgebanen — til Kirkenes. Som vil bli et enormt klimaprosjekt i et hundreårsperspektiv.

Og egentlig er det ikke mer enn rimelig at vår oljebaserte rikdom nå kan brukes på å bøte på noe av Norges bidrag til den klimakatastrofen vi nå må forsøke å begrense.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her