Før jul i fjor slo forskere fra Nord universitet fast at det er en sterk sammenheng mellom befolkningsutvikling og klima i Norge, og man ga det dårlige sommerværet skylda for at det ikke bor flere i Nord-Norge. Uten å diskreditere forskerne eller arbeidet deres, må jeg få lov til å si at dette — i min verden — var å slå opp kollåpne dører. Sjøl har jeg for lenge siden konkludert med at vi som lever og bor her i nord er noen hardføre jævler.

Selvfølgelig har vi gode muligheter for å snøse frisk luft inn i nesa og masse nydelig natur å boltre oss i, men det er noe med det arktiske klimaet som kan tære på livsgnisten. Beinknekking på isglatte veier, ekstreme snøfall i april (av og til i mai også), en eviglang mørketid og sommermåneder hvor varmepumpa går på full guffe er ikke for sarte sjeler. Vi er tøffe som fanden, vi her i nord. Spørsmålet er om vi orker å være innbitte hardhauser for enhver pris.

Som naturlig født frostpinne liker jeg ikke å fryse, noe som i seg selv ofte står i diametral konflikt med min tilværelse på 69 grader nord. Ergo må det fyres, og gjerne godt og lenge når et tosifra antall minusgrader sprenger på husveggene. Når jeg da leser analyserapporten som stiftelsen European Green Table (EGT) la frem i februar, hvor det spås sjokkpriser på strøm i Troms og Finnmark, er det ikke fritt for at jeg blir urolig.

Beinknekking på isglatte veier, ekstreme snøfall i april (av og til i mai også), en eviglang mørketid og sommermåneder hvor varmepumpa går på full guffe er ikke for sarte sjeler

Rapporten retter ikke bare en kritisk pekefinger mot utredninga som ledet frem til vedtaket om å elektrifisere Melkøya, men gjør også rede for hvsordan elektrifiseringa vil gi en betydelig økt strømregning til husholdningene, bedriftene og den offentlige sektoren i de to nordligste fylkene.

I rapporten anslås det at «ekstra-regninga» for strøm i Troms og Finnmark kan bli på 5,6 milliarder kroner, noe som for vanlige familier kan medføre titusener ekstra i strømregning. Her snakker vi om en gjennomsnittlig strømpris i vintermånedene på fem til seks kroner i 2030.

Gidder vi det? Er vi såpass hardhauser at vi bor i nord til tross for et uregjerlig klima OG sinnssyke strømpriser? Nå skal det sies at ikke alle er enige i rapportens metode og konklusjon, blant annet er det fra energidepartementet uttalt at EGTs rapport er lite realistisk. Derfra vises det også til beregninger fra Noregs vassdrags- og energidirektorat som har langt lavere prisanslag enn det EGT kommer fram til i sine analyser.

For den menige mann og kvinne, som ikke har inngående innsikt i kraftmarkeder, prisområder, Megawatt og whatnot, er det ikke rart om man blir i villrede. Hvem skal man tro på? Stiftelsen EGT med Hans Geelmuyden i spissen, som hevder å helt og holdent å handle i samfunnets interesse, eller departementet, som strengt tatt må stille seg lojal til regjeringens vedtak?

I villrede: Vil elektrifisering av Melkøya føre til strømsjokk i Troms eller Finnmark? Det er spørsmålet. Foto: NTB

Uavhengig av strømpriser er det i alle fall et faktum at det blir stadig færre av oss hardhauser i nord. Per 2022 bodde det knapt 242.000 i de to nordligste fylkene, noe som utgjør rundt 4,5 prosent av Norges befolkning. Folketallet i Troms og Finnmark har dalt med 0,9 prosent de fem siste årene, og regionen er den med lavest folketilvekst i landet.

De som bor her blir også stadig eldre, for trenden er at det er de unge som flytter sørover, mens de litt opp i årene blir igjen. Pilene peker med andre ord nedover for Troms og Finnmark. Dersom vi om noen få år i tillegg får sjokkpriser på strøm å forholde oss til, spørs det om ikke den sakte nedadgående kurven går over i en vertikal linje rett i kjelleren.

Det er ikke vanskelig å stille seg bak de gode intensjonene som ligger bak det grønne skiftet. I en verden med et stadig vanskeligere klima, og de voldsomme konsekvensene dette fører til for mennesker og natur, er det selvsagt at vi bør strebe etter lave klimautslipp og en mer miljøvennlig drift av samfunnet. Problemet oppstår når de grønne vyene tilsynelatende kan gå på bekostning av folket i en hel landsdel.

Et poeng er også totalberedskapskommisjonens konklusjon om at det for å ivareta norske interesser i nordområdene er helt avgjørende å opprettholde bosetting i Nord-Norge. Kommisjonen mener at sterke lokalsamfunn i nord må prioriteres, ikke minst ut fra sikkerhetspolitiske og beredskapsmessige hensyn.

Dersom vanvittige strømpriser får hardhausene i nord til å kapitulere, kan det med andre ord bli et problem ikke bare for Troms og Finnmark, men for hele nasjonen.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her