Det er blitt så vanlig og så utbredt at nesten 300 millioner mennesker over hele verden bruker det. Folk flest snakker likevel om det som om det ikke eksisterer. I hvert fall ikke noe som føles plagsomt og forstyrrende i egen slekt eller omgangskrets.

Det handler om narkotika. Og tro bare ikke at vi i vår fredelige krok av verden er forskånet for dens avhengighet og de problemer som medfølger.

Problemer og kriser, ja. Det er ord som hagler rundt ørene våre til daglig. De kan bli brukt til å beskrive alt fra en sviktende bærhøst til en litt under middels fotballkamp. Men så, en gang innimellom, dukker politi eller helsepersonell opp i avisenes spalter — og da handler det ikke om verken sure tyttebær eller sleivspark på fotballbanen. Her fortelles det om et virkelig problem – av voksende art. Om ungdommer som eksperimenterer med narkotiske stoffer, og det i en alder som vil få foreldregenerasjonen til å måpe.

For det er blitt mer vanlig å bruke narkotika. Dessverre. Også her i Midt-Troms.

Nå, ja. Det kan jo hende at vi, en generasjon eller to lenger ut i livets fase, heller ikke fikk med oss riktig alle gudstjenestene i kirkesognet gjennom tenårene. Men når politiet hevder at narkotika er blitt lettere tilgjengelig og at det utprøves av flere og flere unge mennesker, er dette en advarsel som definitivt er verdt å ta inn over seg.

På en russefest, for eksempel, blir ingen lenger overrasket hvis det slentrer en tvilsom skapning rundt ved selskapslokalet og mumler noen tvilsomme tilbudsgloser til de som måtte befinne seg innen rekkevidde. Langerne er kyniske, og publikummet ungt og sårbart — rett og slett lettpåvirkelig. De kan ha drukket alkohol, og svinser kanskje rundt på en stigende promille. Disse tenåringene er enkle «ofre». Noen ganger spiller gruppepresset også inn.

En liten smaksprøve her, et lite kjøp der. Kan hende en klump med hasj – bare en liten blås, vet du. Og vipps: Så kan du være hektet. Mer skal det faktisk ikke til. Og det er dette som må tas på alvor.

En erfaren hundefører i Oslo-politiet, som har patruljert flere gater enn det er dager i året, serverte en interessant kommentar. Den firbeintes snute finner jo alltid fram til narkotikaen — om den ligger i bukselommer, sko, vesker eller hva det måtte være. «Når jeg spør hardt belastede narkomane om hvordan det hele startet, svarer de alltid det samme: Det begynte med hasj.»

Ordet narkotika er avledet fra det greske ordet narce, som betyr bedøvelse. Det kan fungere som et lettelsens slør der og da, eller en flukt fra en virkelighet man helst ikke vil være i. Men følgene er mange, og de er skumle. Helsemessig vil blant annet konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner fungerer dårligere. I tillegg vil lommeboka ynke seg minst like mye som de indre organene. Heroin er blant de dyreste narkotiske stoffene. En vanlig brukerdose kan her ligge på rundt 3000 kroner per døgn. Tenk det.

For det er blitt mer vanlig å bruke narkotika. Dessverre. Også her i Midt-Troms. På regionens mest befolkete sted, Finnsnes, har man lenge rettet en advarende pekefinger mot rusproblematikken og et voksende antall narkomane.

Men er dette virkelig noe å bry seg med? Er narkotikabruken under kontroll? Benyttes den mest til «medisinsk» bruk? Eller skal vi faktisk åpne øynene våre og ta inn over oss at både voksne og ikke minst ungdommer ledes – eller leder seg selv — ut på en farlig vei, der framtida kan bli både dyster og dramatisk.

Det kan være fornuftig å helle mot det siste.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her