Navnet skjemmer ingen

I en leder i Folkebladet tidligere i sommer ble Industri og Næringspartiet (Senja INP) antatt å kun være et industrivennlig parti, og dermed høyrevridd med borgerlig side som den naturlige samarbeidspartner.

Vel, vi har blitt kalt verre ting. Som opprørsparti, klimafornektere og protestparti med en diktator til partileder. Ja, også døgnfluer. Skulle likt å se den flua, diger hadde den i alle fall vært. Sunn fornuft tilsier at vi ikke skal tilhøre noen blokk på verken høyre eller venstre side av aksen, men være trygt plassert midt i det politiske landskapet.

Vi driver ikke med opprør, men tar gjerne et oppgjør i forhold til feilslått helse og omsorgspolitikk. Både lokalt og nasjonalt. Eldrebølgen har vært forutsett i flere tiår uten at noen, verken borgerlig eller sosialistisk side har vært villige til å imøtekomme samfunnsansvaret dette medfører. Verken i forhold til utdanning av personell eller tjenester knyttet til økende behov for pleie og boliger til de som ikke makter å klare seg selv. De har tatt vare på oss, og nå skal vi ta vare på dem. Med fornuft, og ikke minst, verdighet!

Ja, så var det den industrien. Den som gjør at vi har solide norske arbeidsplasser. Som bidrar til kroner både i statskassa og den mer slunkne kommunekassa. Industrien medfører en solid skatteinngang og bidrar til at vi har råd til gode velferdstjenester. Den gir oss arbeidsplasser, private inntekter og enda mer kapital til fellesskapet. Industrien bidrar til bosetting i distriktene og lys i husene.

Men kun forutsigbarhet og fornuftig politikk innen utvikling, energi og stabile økonomiske forutsetninger gjør at man kan beholde industrien lokalt, i landet, og med fortsatt norsk eierskap. Da kreves det fornuftig styring uten klimapolitiske illusjoner og milliardsubsidier som forsvinner ut av landet.

Det samme gjelder alle typer næring. Den vi er så vanvittig avhengig av. Om du skal kjøpe bleier i butikken eller sende julegaver til tante Klara. Innom megleren å se på hus eller kjøpe et treukers feriecruise. For ikke å snakke om turiststrømmen og lokale gründere i vår unike kommune samt all offentlig næringsvirksomhet.

Alt er næring og bidrar til vekst, livskvalitet og spredt bosetting i landets kommuner, også Senja. Derav navnet Industri og Næringspartiet, og navnet skjemmer ingen, sies det. Fordi disse to ordene er verktøyene vi trenger for å ha en god distriktspolitikk og sunn kommuneøkonomi, eller når vi skal bekjempe utenforskap og ivareta de svakeste i samfunnet med rettferdighet og verdighet.

Så var det denne fordømte diktatoren da. Medias beskrivelser og etablerte partiers misunnelse for hvor ukomplisert et program kan bygges på den absolutt mest demokratiske måten i et moderne samfunn, resulterer noen ganger i negative oppslag. Kanskje drevet av en demokratur-elite med redsel for avtakende påvirkningskraft. Uansett, en demokratisk prosess, selvfølgelig ledet av en mindre gruppe, syr dette sammen til sunn fornuft mellom to permer. Det er Industri og Næringspartiets partiprogram.

Antakelsen i Folkebladets leder var nok en forhastet konklusjon basert på disse verktøyene og litt mindre på programinnholdet, som også fikk sin berikelse gjennom fusjonen med Helsepartiet tidligere i år. Men uansett hvor mye media vil at vi skal tilhøre borgerlig eller sosialistisk side så er faktum at Industri og Næringspartiet er det reelle tredje alternativet.

Om du ønsker en mer fornuftig politikk bygget på demokratiske verdier og ikke et jag etter posisjoner og fostring av elitesamfunn, da må du våge å stemme på et parti som har bygget sin politikk basert på nettopp dette, sunn fornuft.

Så gi fornuften en stemme, din stemme. Stem Industri og Næringspartiet. Godt valg!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her