En langdryg affære med fiskerne i potten

Så var det med stor sannsynlighet takk og farvel til Erna. Hun har neppe annet valg enn å overlate lederklubba til nye koster, om hun ikke skal dra resten av Høyre med seg i suppa som ektemannen Sindre Finnes har stelt i stand.

En ting er hva de tillitsvalgte i Høyre måtte mene, en annen sak er hva velgerne vil si. De vil neppe slå ring om den skadeskutte Høyre-dronningen — etter at ektemannen har «spilt bort» landet i nattens mulm og mørke.

Men det var ikke det ukens kommentar skal handle om. Så lett slipper ikke vår sittende regjering unna — som for en stakket stund har overlatt denne delen av rampelyset til rivalen. Kvotemeldingen vil nemlig ikke drukne av det, og den vil heller ikke «gå over» om det er noen som er tilbøyelig til å tro på det. Eller kanskje håpe det.

Hele håndteringen begynner nå å bli direkte latterlig. Den har ligget rett rundt hjørnet i to år. I mellomtiden er mange gode fiskeriprosjekt direkte kvalt.

Siden høsten 2021 har fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran lovet fiskeribransjen en ny kvotemelding som skulle få skikk næringen. En langt bedre melding enn den forrige som ble banket gjennom i Stortinget av de borgerlige. Men etter hvert som tiden har gått, har løftene om en rask behandling blitt svakere og svakere. Spørsmålet ligger likevel der hele tiden, hver eneste dag: Hvor lenge skal fiskerne vente?

Da Skjæran overtok som fiskeriminister, slaktet han nærmest den forrige kvotemeldingen som et makkverk. Han lovte en ny retning og en mer rettferdig fordeling av kvotene når strukturkvotene skulle tilbakeføres. Han skapte en forventning som spesielt de minste sukket lettet over. Her var forventningene høye.

Men nå, to år senere, har Skjæran og regjeringen fortsatt ikke klart å levere en eneste bokstav av hva de lovte. Det er på tide å sette spørsmålstegn ved hva de egentlig har kommet fram til i denne langdryge behandlingen av kvotemeldingen. Kan vi egentlig bare forvente oss samme melding, men med nye ord?

Fiskerne har rett til å være frustrerte og sinte. Kvotemeldingen er ingen bagatell i fiskerinæringen; den er nøkkelen til fremtiden. Uten klarhet i kvoteordningen kan ingen fisker planlegge fremtidig drift. Dette har alvorlige konsekvenser for både flåtefornyelsen, industrien, fiskeværene og verftsnæringen, som alle er avhengige av forutsigbare rammevilkår for å investere og vokse.

Når regjeringen ikke klarer å levere kvotemeldingen som lovet, blir det et stikk i ryggen for hele fiskerinæringen. For tiden som har gått får vi aldri tilbake.

Skjæran startet sin tid som fiskeriminister med stor entusiasme, og lovet i et euforisk øyeblikk at de skulle klare det på ikke mer enn hundre dager. Men for hver uke og etter hvert måneder som gikk, glimret den lovede meldingen med sitt fravær. Mangelen på fremdrift endte etter hvert med «at den kommer når den kommer». Det har etter hvert blitt et stadig mer irriterende mantra for fiskerne. Og i rettferdighetens navn; man burde ha lov å forvente mer fra våre folkevalgte.

Forventningene til at kvotemeldingen skulle presenteres i forkant av høstens valgkamp ble også knust. Dette var en gylden sjanse for regjeringen til å vise at de tar fiskerinæringens fremtid på alvor, men dessverre gikk den muligheten tapt. Nå er det en forhåpning blant fiskerne om at kvotemeldingen i det minste vil komme i god tid før jul.

Tiden er nesten moden for at fiskeridepartementet legger bort alt annet arbeid og tar et skikkelig grep og viser handlekraft for å få ferdigstilt meldingen. Fiskerinæringen er en av Norges viktige næringer, og den fortjener forutsigbarhet som gir den de verktøyene den trenger for å kunne utvikle seg. Forsinkelsene som har gått fra måneder til år er uakseptabelt.

Det er selvsagt komplekse spørsmål i en kvotemelding. Hvordan fordele kvoter på en rettferdig måte og der de hører hjemme? Hvordan ivareta både små og store aktører i bransjen? Dette er spørsmål som selvsagt krever grundig arbeid. Men det betyr ikke at prosessen skal dra ut i det uendelige.

Fiskerne har ventet lenge nok. Jobben må sluttføres og resultatet legges fram. Kvotemeldingen kan ikke lenger være en langtrekkende affære som bare forsvinner i horisonten. Og så får vi håpe at dokumentet som kommer er så godt at den danner grunnlag for en tverrpolitisk enighet i Stortinget. Noe annet vil være uhørt — alle den tid prosessen har tatt så lang tid.

Først da kan fiskebåtrederne for alvor begynne å legge planene for hvordan de skal møte 2027 — når de første strukturkvotene skal tilbakeføres. Det har nemlig bråhastet helt siden den nye meldingen ble varslet.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her