Gumpedalen er en tre kilometer lang sidedal fra øverste del av Skøelvdalen i Sørreisa kommune. Tre kilometer innafor veislutt ligger en av Nord-Europas største steinurer fra siste istid. Dalen ligger nært det 1026 meter høge fjellet Høggumpen. Nylig er det kommet ut ei bok med tittelen «De skapte en livsform, de bygget sitt rede», med undertittelen «Gumpedalen og gårdene ved Skøvatnet i 200 år (1822-2022)».
Arnfinn Andersen er forfatter av boka på 369 sider. I forord takker han navngitte eldre og andre som har bidratt. Spesielt takker han kona Solveig for samtalene med veiledning og sønnen Rolf for jobben med foto, datateknisk bistand, layout og bildebehandling. Forfatteren skriver: «Dette er historia om ei levende bygd med skoler, foreninger og lag — eget mannskor, brevhus og butikk».
Året 2022 var det 200 år sia den første rydningsmannen fra Tynset i Østerdalen slo seg ned i Gumpedalen. Et foto i boka viser minnesteinen som blei satt opp i 1972 på gården Westgaard (g.nr.31 b.nr 1) i høve 150-årsjubileet til minne om denne første rydningsmannen Lars Simonsen, født 1796.
Llille Gumpedalen har fostra storfolk, dyktige, sindige kvinner og menn. Boka minner meg om verdier fra heim og heimemiljø
Følgende dikt av Brattli blei da framført: «Her skal vi hedre dem, tapre folk, som først ryddet skog og stein. For de såg nok fram til en tidebolk med velstand for kvar og ein».
Før og etter den første faste busettinga hadde samer med sine reinflokker sommerboplasser her. Forholdet på godt og ondt mellom «innflyttere» og samer omtales. Noen av samene blei seinere fastboende. «Gump» er det samiske ord for varg. Hestens gump kan også være opphavet til navnet.
Det har bodd mer enn 150 personer i dette området. I boka er det rundt 200 personfotoer, 75 flotte fargefotoer av gårdene med omtale. Her er 40 gårdsnavn. Nyrydderne levde tett på og av naturen med gård, utmark og fjellområder med vilt av mange slag og rovdyr som ulv og bjørn.
Boka omtaler det omfattende frivillige forenings- og lagsarbeidet hvor skolehuset fra 1903 fortsatt er et viktig samlingssted. Westgaard museum forteller mye om dalens historie — fortidas naturalhusholdning mot dagens pengehusholdning. Motstandsarbeidet under 2. verdenskrig, okkupantene, russefangene, frigjøringa er nevnt. Her er foto av et nødlanda engelsk fly fra 1940, og et maleri av gården Nygård malt av en tysk soldat i 1945.
Lille Gumpedalen har fostra storfolk, dyktige, sindige kvinner og menn. Boka minner meg om verdier fra heim og heimemiljø slik disse sangstrofene av Anders Hovden uttrykker det: «Her stig det stort og blått vårt fagre heimlands slott med tind og tårn. Og som det ervdest ned alt fagrar led for led, det byggjast skal i fred åt våre born».
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her